Kategorier treff i 115 kategorier

Svar på språkspørsmål (706 treff)

Spørsmålstegn etter retoriske spørsmål?

Har dere noen synspunkter på tegnbruk etter retoriske spørsmål?

 

Hvis spørsmålet har den minste karakter av utbrudd, kan du trygt bruke utropstegn. Det er hovedregelen for retoriske spørsmål. Men du kan følge språkfølelsen din og sette spørsmålstegn der det virker mest naturlig.

Det gjelder altså avsluttende skilletegn i ytringer som dette:

  • Kan du være så vennlig å fjerne hånden din fra låret mitt!
  • Hvordan er dette mulig!
  • Hvor lenge var Adam i paradis!

Man kan på denne måten skille mellom Ikke sant? (mer eller mindre oppriktig spørsmål, ev. bønn om stadfesting) og det bekreftende og entusiastiske Ikke sant! (nyere kortvariant av Ja, ikke sant!).

Korleis skriv vi oljefondet – med stor eller liten forbokstav?

Når vi omtalar Statens pensjonsfond utland uformelt som oljefondet, er det rett å bruke liten forbokstav?

Ja. Rett nok kan tilnamn ha stor forbokstav, men dette kan vi beint fram rekne som ei beskrivande nemning (på line med til dømes statsbudsjettet).

Sidemål og nynorsk

Betyr «sidemål» det samme som «nynorsk»?

Nei. Både bokmål og nynorsk er både sidemål og hovedmål.

De to norske målformene heter bokmål og nynorsk. Dette er jamstilte (sidestilte) skriftspråk.

Sidemål og hovedmål er betegnelser som lenge er blitt brukt i skoleverket om både bokmål og nynorsk. Hver elev har den ene av målformene som sitt hovedmål og den andre som sidemål.

Kategorier: Hva er forskjellen?

Kva skal stå etter Hei og etter Kjære?

Når ein innleier eit brev med eit Hei eller God dag som står åleine på lina (eller berre med namn etter), skal ein då nytta komma, punktum, ropeteikn eller ingenting? Og kva skal stå etter Kjære?

 

 

 

Komma etter helsingar som Hei, Hallo og God dag er gale når ordet står åleine, men rett når det står føre namnet til mottakaren.

Det skal ikkje stå komma mellom Kjære og namnet.

Vi bruker ikkje punktum (dersom det ikkje kjem meir tekst på lina).

Utropsteikn er valfritt. 

Relevante døme står til slutt i denne artikkelen.

Hei er ein interjeksjon, eit utropsord, så etter gamle reglar skal det stå utropsteikn etter. Men det har gått inflasjon i helsinga, så utropsteikn kan av og til verka overdrive. Den som skriv, må få velja i samsvar med situasjon, mottakar og sinnsstemning. 

Den same regelen gjeld om ein tek med etternamnet, men mange tykkjer at kombinasjonen er påfallande, og at Hei uansett gjer seg best mellom vener og kjende. Ein kan difor gjerne bruka God dag, NN og Gode NN oftare når ein skriv til nokon ein ikkje kjenner godt, og ein kan gjerne reservera utropsteiknet for spesielle høve. Kjære NN kan brukast som før.

Kjære er ikkje ein interjeksjon, så her har utropsteiknet aldri vore obligatorisk. Det er valfritt, som ein humørmarkør. Kjære står dessutan direkte til namnet (til den «kjære» personen), og difor skal det ikkje vera komma etter.

Alternativa er altså

Hei!
Hei, Anna!
(Hei, Anna Etternamn!)

(Utropsteikn er mest sannsynleg når ordet står åleine.)

Hei
Hei, Anna
(Hei, Anna Etternamn)

Same regelen gjeld for alt frå Hallo til God dag. (Men etter Gratulerer kan ein ikkje godt sløyfa utropsteiknet!)

Vidare:

Kjære Anna
Kjære Anna Etternamn
Kjære Anna!
(Kjære Anna Etternamn!)

Same regelen gjeld for Gode.

Merk at fyrste lina i neste avnsitt alltid skal innleiast med stor forbokstav!

 

 

Kategorier: Brevoppsett Hilsener

Hei, hallo og komma

Skal det stå komma etter Hei, og skal neste avsnitt starte med stor eller liten forbokstav?

 

Det skal berre stå komma dersom det kjem noko rett etter på same line, slik:

Hei, Sara
Hei, alle saman!

Utropsteiknet er valfritt i begge tilfelle, og i begge tilfelle skal neste avsnitt innleiast med stor forbokstav.

Det skal derimot ikkje vera komma etter Hei eller andre tiltaleord som står åleine som innleiingshelsing i eit brev. Det kan ev. stå utropsteikn i staden. Altså til dømes slik:

Hei!

Har du det bra?

eller:

Hei, Sara

Har du det bra?

Legg merke til at teksten etter helsinga byrjar med stor forbokstav.

Fleire tips om språkbruk i e-post kan du finne på nettsidene våre og i Statsspråk nr. 4–2008.

 

Smittsom, smitteførende, smittebærende, smittefarlig

Det ser ut til at både sykdommer, folk og materialer nå kalles smittsomme. Bør det ikke være mer nyansert?

Ordet smittsom er smittsomt, og det er ikke så rart, for det forenkler en hel del uten at det blir direkte uforståelig. Men vi tilrår en mer nyansert ordbruk.
 
Smitte brukes om det stoffet som forårsaker sykdom og kan overføres, f.eks. bakterier og virus. Også overføringen av smittestoffet kalles smitte.
 
Her er «systemet»:  
  • Sykdommer kan være smittsomme.
  • Folk, dyr og andre organismer kan være smittet og dermed være smittebærere/smittebærende (friske eller syke).
  • Organismer og gjenstander med smittestoff i eller på seg kan være smitteførende.
  • Hvis risikoen er i fokus, kan det meste betegnes som mer eller mindre smittefarlig. (Dette ordet brukes sjeldnere om selve sykdommen.)
Det er mye vakling og overlapping i bruken av smittebærende og smitteførende. En av grunnene er at smittebærer til dels er blitt brukt spesifikt om friske smittebærere, slik at det har vært bruk for flere ord for personer som fører med seg smitte. I dag skilles det oftest mellom syke og friske smittebærere. En smittebærer er forresten ikke nødvendigvis smitteførende i betydningen ‘smitteoverførende’.
 
I smittevernloven er smittefarlig brukt om materialer, og det er ikke spor av smitteførende. Til gjengjeld finnes det en forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander.
 
Vi anbefaler å praktisere noe à la systemet ovenfor, selv om det neppe noen gang har vært helt rendyrket. I dette systemet er altså smittsom reservert for sykdommer.

Både om fleire ting?

Kan ein bruka ordet både om meir enn to ting, altså til dømes både Ole, Dole, Doffen og Donald?

Ja, det kan ein heilt trygt gjera.

Det går nok ei diffus grense ein stad, kanskje meir estetisk enn grammatisk, men ein merkar gjerne når ein har trødd over grensa. Til dømes går dette heilt fint:

Både langrenn, hopp, alpint, lengdelaup på skeiser og ishockey er med i OL, men ikkje bandy.

Både er i slekt med begge og båe, og i rettskrivingsordbøkene (per september 2020) står det at både «eigentleg» tyder begge, så det er ikkje rart om folk lurer.

Men formelen både a, b og c er innarbeidd for lenge sidan, sjå til dømes dette friske dømet frå avisa Den Constitutionelle frå 1840:

Altså både a, b, c, d, e og f.

Ein litt annan formel er både a og b og c. Det er ikkje opplagt at dette er eit døme på bruk av både om meir enn to ting, for det kan òg stå for |både a og b| pluss c. I dette Kinck-sitatet frå Det Norske Akademis ordbok har både uklår rekkjevidd:

de rendte paa baade bryggetrapper og kaier og andet helvetesskap

Men det spelar altså inga rolle. I alle tilfelle er det innanfor.

 

Kategorier: Tall og talluttrykk

Hva betyr «innen»?

Hva ligger i ordet «innen»? Omfatter «innen torsdag» også torsdag, eller går grensa natt til torsdag klokka 00.00?

Dagen bør være medregnet, men man kan ikke stole på at det er ment slik. Den som skriver, bør velge andre formuleringer.

Tidspunkt: før (= greit!)

Når ordet etter «innen» betegner et tidspunkt, for eksempel torsdag klokka 12, er det grei skuring. Da betyr det det samme som seinest og før.

Tidsrom: seinest (men bruk helst noe annet!)

Når ordet etter «innen» betegner et tidsrom, som en dag eller et år, kan det være uklart hva som er ment: før eller seinest. Disse to nærsynonymene skiller lag når det er tale om tidsrom! Råd: Velg før eller seinest i stedet eller sett et tidspunkt som frist.

Det er særlig frister satt til den første i måneden (eller uka) som skaper tvil. Det er ikke rart om «innen 1. juni» tolkes som ‘før utgangen av mai’. Innen + årstall kan også være vanskelig å tolke – om man ikke alt er inne i det aktuelle året.

Hvis selve utsagnet åpner et tidsrom, som «innen to timer» (altså regnet fra nå), er det likevel greit å bruke innen.

Gammelt tvilsspørsmål

Diskusjonen er gammel. Under odelstingsforhandlingene om endringer i skatteloven i 1893 falt disse ordene: