Absorptiv kapasitet, absorpsjonskapasitet eller absorpsjonsevne?
Når bør absorptiv kapasitet brukes, og når er absorpsjonskapasitet best? Jeg ser at EU benytter absorption capacity for ‘evnen til å ta opp nye medlemmer’, mens organisasjonslitteraturen benytter absorptive capacity for ‘evnen til å ta opp i seg ny kunnskap’.
Rent grammatisk er begge deler fullt mulig i norsk. Hvis det ikke er avgjørende faglige argumenter mot, mener vi likevel at absorpsjonskapasitet er best, eller absorpsjonsevne, for den del.
Substantivet absorpsjon er mer kjent og brukt enn det tilhørende adjektivet absorptiv, og det gir vel så god mening i denne sammenhengen.
Vi ser at en del skriver *absorbsjon og noen til og med *absorbtiv med b. Men før en ustemt konsonant blir b-en i absorb- til p: absorpsjon, absorptiv.
Var denne teksten grei?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste. Les meir om baseartiklane i spalta til høgre (eller nedst, om du er på lesebrett/mobil).
Del denne siden
