I den nyaste bibelomsetjinga til nynorsk kom eg over ordet kveg (Esekiel 8,8). Det ordet har vel ikkje noko i nynorsk å gjera? 

Jeg har nylig kommet over verbet beskranke på trykk. Er det virkelig et norsk ord? Jeg har aldri hørt noen si det.

Hvordan skriver man uttrykket føre var? Er det med bindestrek? Eller heter det førevar? Og hva betyr det egentlig? Er det det samme som proaktiv?

Øvrige familie er et vanlig begrep i dødsannonsene i vår avis. Men er dette riktig formulering? Heter det kanskje øvrig familie? Det heter jo annen familie, ikke andre familie.

Kan ein bruka verbet pågripa på nynorsk? I Nynorsk ordliste står verbalsubstantivet pågriping, men ikkje verbet pågripe eller pågripa.

På svensk kan visst «den» brukes som kjønnsnøytralt pronomen. Eksempel: «Om en elev vill överklaga bör den först vända sig till rektor.» Kan man skrive slik på norsk?

Skal det være stor forbokstav i navn på vintyper? Og hva med navn på drinker, som martini, margarita og manhattan? 

Heter det én av gangen eller én om gangen?

Hvorfor heter det enspråklig ordbok? Ordboka handler jo om ett språk, ikke én språk. 

Jeg vet at konger, fyrster og tsarer skal skrives Aleksander på norsk, som i Aleksander den store. Dette står det jo også på Språkråd-lista over historiske navn. Men hvordan er det med paver?

På Dagsrevyen i dag ble det snakket om bording av skip. Den ene reporteren kalte det «bårding», den andre kalte det «båring». Selv kaller jeg det boring med o. Hva er riktig?

I en jobbutlysing står det at gode samarbeidsevner vil bli «vektlagt høyt». Blir ikke det litt feil?

Jeg synes å huske at ordet innen er en tidsangivelse, for eksempel «innen utgangen av uka». Men jeg ser det ofte brukt synonymt med ordet innenfor, for eksempel «innen vårt fagfelt», «innen denne sjangeren». Er det riktig å bruke det slik?

Når skal eg bruka de, og når skal eg bruka dykk?

Har vi virkelig ikke noe norsk ord for handyman? Var nordmenn så flinke med hendene før i tida at ordet ikke trengtes? Og apropos nordmenn: Er det ikke litt kjønnsdiskriminerende når folk etterlyser en handyman?

Hva heter boardwalk på norsk? Sporveien kaller det bordgang.

Korleis skal eg omsetje «forloveden min» til nynorsk? Eg kjem ikkje på noko anna enn «han eg er trulova med».

Jeg sier ei snæile, men jeg finner bare en snegl og en snile i ordbøkene. Må jeg skrive snegl? Og hva er grunnen til at vi har ulike former av dette ordet?

Har de eit norsk alternativ til det engelske ordet timing? 

Det heter fagspråk og språkfag, ikke fagsspråk og språksfag. Det heter tydeligvis også naturfagbygg og fremmedspråkopplæring? Men hvorfor dukker det opp en s etter fag og språk i andre lengre sammensetninger, som for eksempel hovedfagsoppgave og klarspråksarbeid? 

Hva er de riktige partisippformene av å skade og å lade? Heter det de skadede batteriene var utladede eller de skadde batteriene var utladde? Heter det skadde dyr, skadete dyr, skadede dyr eller skada dyr?

Jeg lurer på hva som er den korrekte måten å forkorte tidsangivelser på, for eksempel 15 minutter og 30 sekunder.

Kan ein skrive om ein diskusjon AV noko?

Jeg skal holde et foredrag om min kjærlighet for hjembyen, men det er noe som skurrer her?

Skal sammensetninger med flyktning og lærling ha -e- eller ikke? Eksempler: flyktningleir og lærlingplass.

Heter det «det 20. århundre», det «20. århundret» eller «det 20. hundreåret»?

Er det riktig å skrive sideveis på norsk?

Hva er egentlig forskjellen på en utredning og en utgreiing?

Kva er skilnaden på desse to orda?

Heter det kakemons og godtemons, eller skal det være moms til slutt?

Det er mange som snakker om å være konsistent der jeg heller ville sagt å være konsekvent. Er konsistent en anglisisme?

Kva heiter «opphøyd gangfelt» på nynorsk?

Kva er skilnaden på resirkulering, gjenvinning, attvinning, gjenbruk og ombruk, og kva heiter upcycling på norsk? 

Heter det «Jeg gjorde det av en grunn» eller «Jeg gjorde det for en grunn»?

Korleis uttalar ein orda medan og sidan på nynorsk?

Hva er regelen for uttale av navn som begynner på Gei-, som Geilo og Geiranger?

En rådsnar person er «ikke tapt bak en vogn», men hvorfor sier vi det slik?

Kva heiter «utmerket» på nynorsk? Utmerkt eller utmerka? Og heiter det at ein har merkt eller merka seg noko?

Satt eller satte vi oss ned, og satt eller satte vi oss mål? 

Heiter det heradstyre eller heradsstyre, og korleis skal det uttalast?

Kva heiter forårsake på nynorsk? Eg ser at somme skriv føresake, men det har eg aldri høyrt før.

Hvorfor kalles pilegrimsveiene til Nidaros Pilegrimsleden? De er jo hverken en led eller en slede. Heter det forresten pilegrim eller pilgrim?

Det sies at inuittene har så mange ord for snø. Her i landet trenger vi flere ord for is og hålke med det lunefulle vinterføret vi har fått. Kan Språkrådet lage noen?

Blir samfunnet islamisert? Og er dei som hevdar at det blir det, islamofobe?

Får vi jernteppe eller hjerneteppe på eksamen – når vi plutseleg gløymer alt vi veit?

Hva er et overgangsvindu, og hva er bakgrunnen for ordet?

Heiter det blanding av A og B eller blanding mellom A og B?

Heter det tinglysing eller tinglysning? Jeg ser at det heter tinglysingsloven, men i ordbøkene står begge deler.

Jeg oversetter en hjemmeside til norsk og lurer på hvordan jeg skal oversette ordet «downloads». Heter det «nedlastinger» eller «nedlastninger»?

Kan vi bruke ordet innvilge på nynorsk, til dømes i setninga «søknaden din om permisjon er innvilga»? Eg finnn ikkje ordet i ordboka. Skal vi bruke ordet «innfri» i staden for, eller har ordet ei litt anna tyding? Kva med «søknaden er imøtekomen» eller «søknaden er stetta»?

Kan jeg bruke paragraf som synonym for avsnitt i alle sammenhenger, eller skal paragraf bare benyttes om bestemmelser i lover, vedtekter og lignende?

Vi er to elever fra St. Olav vgs. i Østfold som har noen spørsmål angående vår dialekt. Vi her nede prekær veldig annerledes. Vi lurer på hvorfor dialekten vår blir sett på som «stygg» i forhold til oslodialekten, og hvorfor oslodialekten blir sett på som «fin». Vi lurer også på hva dere i Språkrådet mener om vår dialekt, synes dere også at den er litt stygg?

Er det tillatt å skrive legoklosser, siden det er et innarbeidet uttrykk på norsk? Jeg syns det ser litt rart ut med LEGO-klosser, Lego-klosser eller Legoklosser.

Hvordan uttales ferd og sammensetninger med dette ordet?

Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen bruker ordet grunnrente om det som nå skal skattlegges (bruk av fjorder til oppdrettsanlegg). Hva slags rente vises det til? Er rente direkte oversettelse av det engelske rent (leie)? Hvilken leie er det i så fall snakk om?

Heter det redskapen (hankjønn) eller redskapet (intetkjønn)?

Læraren hevdar at sjølv og sjølve er heilt valfrie former på nynorsk, men det kan vel ikkje stemme?

Jeg vil gjerne omtale en boklansering som bokslepp, men jeg finner det ikke i ordboka. Jeg finner bare de mer pyntelige formene bokslipp og slippfest. Kan jeg ikke skrive slepp?

Har dere en liste over ord som skal skrives med c og x på norsk? Hvordan er det forresten med nasjonalitetsord som canadisk/kanadisk? Finnes det generelle regler for fremmede bokstaver?

Jeg hører ofte i radioen formuleringen «krever at + må», for eksempel: «Styret krever at han må gå av.» Er det riktig å si det slik?

Jeg undres ofte over bruken av «per nå», for i mitt hode skal det være «per i dag». Er begge uttrykkene gyldige, og kan de brukes om hverandre?

Heter det «huset brant» eller «huset brente»?

Direkte oversettelser av engelske enkeltord og hele fraser florerer i skrift og tale. Har dere en liste over slike ord og uttrykk med opplysning om hvordan vi heller kan si det på norsk?

Jeg ser stadig oftere at folk skriver slikt som «han velger/foretrekker vin OVER øl». Kan man skrive sånn?

Kvar kjem pronomenet hen frå? Kan ein bruke hen for å vise til ein tenkt person utan omsyn til kjønn? Korleis ser objektsforma av hen ut?

Jeg lurer på om ordet derimot er brukt på riktig måte her: 

1) De dro for å filme videoer av undervannsstunt til TikTok og YouTube. Det gikk derimot ikke helt som forventet.

2) NN har lang erfaring som øre-nese-halsspesialist. Han har derimot aldri vært borti pasienter med hvitløkfedd sittende fast i nesen.

3) Jeg har hørt mangt om mye, men ørene har derimot ikke falt av.

Kan man si «et iskaldt glass melk» når det egentlig er melka som er kald, ikke glasset?

Kva kallar ein teiknet @? Kan det kallast «ved»?

I radioen er det nå mange som uttaler ordene sæd og væpnet med æ-lyd. Hvordan kan det ha seg? Jeg hørte aldri noe annet enn e-uttale før.

Nylig snakket jeg med en som klaget over at både været og landet var traust og grått. Jeg tror han med traust mente trist eller trøstesløst. Er det riktig bruk av ordet?

Skal jeg bruke apostrof før genitivs-s-en etter engelske ord?

Når bør man bruke historisk presens, og hvor konsekvent må man være?

Heiter det at alle er velkomne, eller at alle er velkommen? Og er alle ønskt eller ønskte velkommen/velkomne?

I miljøbevegelsen i Norge er aktiviteten dumpster diving blitt ganske vanlig. Det er snakk om skrotsanking/søppelsanking med (gjen)bruk for øye. Hva bør det hete på norsk?

Heter det ses eller sees? Anses eller ansees? Enn gis, fås, tas? Eller skal det være gies, fåes, taes?

Vi skal sette et leserbrev (debattinnlegg) på trykk i avisen. Det har tittelen «På skolen vår har vi null toleranse». Men i teksten forekommer både «null toleranse» og «nulltoleranse». Hva er riktig?

Aftenposten skriver i dag om «hardere lut». Men korrekt språkbruk må da være «skarpere lut» eller «sterkere lut»?

Jeg stusser litt over følgende setning: «Språkprofilen hjelper oss å skrive klart og korrekt.» Jeg har lyst til å sette inn et «til» etter «oss». 

Og hva med «Jeg hjelper folk med å finne fram i butikken» kontra «Jeg hjelper folk å finne fram i butikken»?

Det er noen som påstår at de sier overigår, og at det er greit fordi det er dialekt. Men er det et ord i norsk, eller er det bare feil?

Bør vi skrive fram eller frem? Og hva med fremskritt/framskritt og fremtida/framtida?

Kan noen fortelle meg hva uttrykket å være «lutter øre» kommer av?

Hvorfor sier man at det er gått «år og dag» siden noe som kan ha funnet sted for mange år og utallige dager siden?

Kan man ha tre utropstegn på rad, slik man ser mange steder? Norsklæreren min mener forresten at utropstegnet blir brukt for mye i dag. Har han rett i det?

Å gjøre et varp er jo å få kloa i noe verdifullt, men hva er egentlig et varp? En venn av meg påstår at det egentlig er tale om varp i betydningen tau eller trosse, slik at et godt varp er en god fortøyning. En annen mener at det har med veving å gjøre. 

Kan en bruke punktum som desimaltegn slik som på engelsk? Altså f.eks. 1.5? 

Jeg leste nylig en artikkel hvor en politiker ble beskyldt for «å fiske i rørt vann». Hva vil det si, og hvor kommer dette uttrykket fra?

Kan man sette punktum etter utropstegn?

Har hatt en liten diskusjon på jobb i dag om uttrykket «fly forbannet». Hva betyr «fly» egentlig her?

Jeg har alltid sagt at man ikke skal stikke noe under en stol, men her en dag var det noen som hevdet at det heter å stikke noe under stol. Hvorfor gjør det eventuelt det?

Jeg har deltatt i en quiz som er laget i samarbeid med Språkrådet. Jeg fikk feil på spørsmål 2, hvor jeg svarte: «å se mellom fingrene med». Heter det virkelig «å se gjennom fingrene med»?

Heter det «han ga et godt førsteinntrykk» eller «han gjorde et godt førsteinntrykk»?

For nokre år sidan høyrde vi mykje om Ossetia i media. Kva slags språk er ossetisk?

Kvifor kallar ein det indian summer når det kjem ein varm periode etter at sommaren eigentleg er over?

Kva er det norske ordet som skal brukast i staden for shoppingsenter?

Kva skal vi kalla brain drain på norsk? Eg siktar til det fenomenet at høgt kvalifiserte og velutdanna personar forlèt heimlandet fordi dei får betre arbeidsvilkår andre stader?

Min sønn setter en liten støkk i meg rett som det er. Først ber han meg om å knytte skolissene hans, og så sier han «Ikke bry deg!» når han får det til likevel. Han mener bare «Ikke tenk mer på det, du!», men i mine ører lyder det som «Hold fingrene av fatet og pass dine egne saker!». Jeg har ikke klart å venne meg til dette. Må jeg gjøre det?

Kva heiter konto og saldo i fleirtal?

Kva slags fjøl er det snakk om når ein seier over heile fjøla og meiner over heile lina? Er det brødfjøla?

Stadig oftere hører jeg at folk sier «for en tid tilbake», «for en uke tilbake», «for noen år tilbake». Kommer det av engelsk «some time back»? Og er «for en tid siden» blitt avleggs?

I det siste har eg høyrt unge menneske seia at noko er simpelt når dei meiner enkelt. Ikkje fortel meg at det simplaste ofte er det beste! Simpel er då det same som sjofel og tarveleg?

Jeg har laget noen nye ord. Hvordan går jeg fram for å få dem godkjent?

Er zipline noe annet enn en løypestreng? Hvordan skal ordet bøyes?

Kva er bakgrunnen for ordet radarpar?

I hydraulikken har vi noen forholdstall som jeg er usikker på hvordan jeg skal skrive. Heter det for eksempel Reynolds tall, Reynoldstall, Reynolds-tall eller reynoldstall? Det finnes mange liknende tall med navn etter blant andre Froude, Weber og Euler.

Hvordan bøyes ordene faktum, kvantum og medium?

I Donald Duck & Co forekommer krafttuttrykket «saft suse!». Stammer det fra norske Donald-oversettelser, eller hva?

Må det være stor forbokstav i Internett? Og hvorfor skal det være to t-er? Er det i det hele tatt tillatt å fornorske egennavn?

Jeg ble nylig kritisert for å bruke uttrykket «i hytt og pine». Det heter visst noe annet. Har jeg brukt uttrykket i hytt og pine? Hva betyr forresten hytt?

Hvorfor sier noen «skygg unna» eller «skygg banen» for «stikk av»?

Jeg har uten hell prøvd å finne opprinnelsen til uttrykket «å kjenne lusa på gangen». Kan dere hjelpe meg?

Jeg lurer på når det er rett å bruke flere, og når det er rett å bruke mer. Eksempler:

Mer enn eller flere enn to milliarder år?
Mer eller flere enn hundre personer var til stede?
Mer enn eller flere enn tjue mennesker omkom?
Dette er to mer eller flere enn i 2009.
Vi vurderer å kjøpe mer eller flere enn fem eksemplarer.
Mer klimagass eller flere klimagasser i atmosfæren?
Mer rovdyrskade eller flere rovdyrskader i år?

Bør jeg skrive antakelig, deltaker, mottaker og gjentakelse eller antagelig, deltager, mottager og gjentagelse? Og hvorfor?

Min kollega bruker ordet komplementere i sammenhenger der det for meg virker mest korrekt å bruke komplettere. Eksempel: «Hvis vi bestiller delene som mangler, får vi komplementert denne dingsen.» Er dette riktig?

Skal holocaust/Holocaust skrives med stor eller liten forbokstav? Og hva med minnedagen for denne tragedien? 

Jeg har vokst opp med følgende ordspråk: «Den som er med på leken, må tåle steken.» Nylig har jeg hørt av noen at det skal være «Den som er med på leken, må tåle streken». Hva er det som er riktig, og hva er bakgrunnen for dette ordspråket?

Kan vi skrive både «De er glad i hverandre» og «De er glade i hverandre»?

Finnes det et oversyn over de vanligste ordene i norsk?

Heter det vielsesattest eller vigselsattest, vigselsdag eller vielsesdag? 

Folk skriver nå livene sine og livene våre over en lav sko, etter engelsk mønster. Det er da ruskende galt? Kan Språkrådet rydde opp?

Heiter det verkeleg å vere folkeregistrert? Bør ikkje det å vere registrert i folkeregisteret heite å vere folkeregisterregistrert?

Mange brukar «Hade» som avskilshelsing, og somme hevdar at dette no er rekna som korrekt på nettet. Stemmer det?

Heter det bagett eller baguette, og hvordan skal det uttales?

Mediene bruker norskpakistanere om pakistanske innvandrere i Norge og deres etterkommere. Men er ikke dette feil?

Er ikke mønsteret slik at det er opprinnelsen som nevnes først? En norskamerikaner er jo en amerikaner med norske røtter. Da burde det vel hete pakistansknordmann om en pakistaner som har slått seg ned i Norge?

Vi diskuterer om man kan anvende ordet kjøtt også om fisk og fugl. Er fiskekjøtt en gangbar ordsammensetning? Hva med kjøttdeig av laks, som markedsføres for tida?

Jeg skal lage noen reklameskilt til gjenåpningen av en gammel landhandel. I den forbindelse lurer jeg på når man gikk over til å skrive sjokolade med sj-.

Hvorfor heter det at en løsaktig person er løs eller lett på tråden? Er det fordi klærne sitter løst, altså at man gjerne kaster dem?

Heter det «i» eller «på» Haiti?

Skal forsøk og forhør ha trykket på den første eller andre stavingen?

Jeg forstår ikke prinsippene for enkelt- og dobbeltkonsonant i slike ord. Kan dere hjelpe?

Er tort i tort og svie det same som tortur? Kan det i så fall brukast i staden for tortur?

Jeg hørte i et språkprogram at munnhellet å holde stikk skulle ha med søm å gjøre. Men det holder vel ikke stikk. Det nåla etterlater seg, heter jo sting på norsk. Munnhellet stammer vel heller fra sjømannsspråket? Poenget er jo at knoper og stikk må holde!

Jeg har alltid sagt å tøye grensene, men i det siste har jeg stadig oftere hørt folk si både strekke grensene og tøyle grensene. Hva er riktig?

Jeg ser at dere skriver stridens kjerne på nettsidene deres, og noen skriver sågar stridens eplekjerne på nettet. Bør man ikke holde seg til stridens eple eller sakens kjerne?

Vi har sittet og diskutert om det går an å si «vri nøtten». Er det greit å si, eller er det helt på trynet?

Rett som det er, ser jeg at folk skriver venninde, og noen sier det forsyne meg også. Men de både sier og skriver lærerinne. Hvordan kan dette ha seg?

Kan dere fortelle meg hvordan uttrykket å slå på tråden om å ringe, altså telefonere, har oppstått?

Når skal man bruke en, og når skal en bruke man? Kan man løse problemet med å bruke du?

Mannen min og jeg diskuterer om det heter å kaste en hvit pinne eller å skyte en hvit pil etter noe. Vi lurer også på hva det kommer av.

Hvorfor heter det å ta rotta på noen? Har det med leken katt og rotte/mus å gjøre?

Finnes det noe norsk ord for toastmaster?

Er det riktig å skrive «dette vet du bedre enn meg» og lignende, eller må det hete «dette vet du bedre enn jeg»?

Hvorfor har vi ikke hunkjønn på bergensk? Har det noe med Danmark å gjøre?

Stadig vekk ser jeg teksting på tv slik som dette: «Hva!?» og «Dette kan du da ikke mene!?» Noen ganger står det til og med flere spørsmålstegn og flere utropstegn sammen.

Da jeg gikk på skolen, var ikke slik tegnsetting lov. Er det nye regler for dette?

Hva er forskjellen mellom disse variantene?

Når noe er dyrt, koster det «det hvite ut av øyet» eller «det hvite i øyet»? Og hva kommer uttrykket av?

Kva er det rette landsnamnet på nynorsk? Vart det endra i samband med 2012-rettskrivinga?

Kva heiter lade og skade i perfektum partisipp på nynorsk? Børsa var l___, men eg vart ikkje sk____.

Kvifor kallast ein elektrisk ståsykkel eller ståmoped elsparkesykkel? Framdriftsmåten er definitivt ikkje sparking. Kan Språkrådet rydde opp?

På radioen høyrer eg ofte reporterar som seier «det finnast». Det kan vel ikkje vere rett?

Kva heiter spillvarme på nynorsk? Eg ser at somme skriv spel-.

Hvordan skriver man sammensetninger med egennavn, for eksempel med et stedsnavn eller et varemerke som første ledd?

Jeg hører at mange sier professorer, diktatorer og til og med motorer med trykk på -or-. Er det riktig?

Jeg ser at det ofte brukes stor forbokstav i alle ordene i sangtitler, kapitteloverskrifter og lignende. Er det riktig?

Er det forskjell på drøyt hundre kroner og vel hundre kroner? Eller på knapt og snaut? Bør man skrive knapt/snaut eller knappe/snaue?

Heter en fartsdemper i veibanen en fartsdump eller en fartshump?

Hva er forskjellen mellom -asjon og -ering? Eksempelvis: installasjon/installering, reservasjon/reservering og definisjon/definering.

Jeg lurer på hvor uttrykket «å se sitt snitt» har sin opprinnelse? Jeg veit at det betyr å utnytte en mulighet man får, gjerne raskt, men hvor kommer det fra?

Barna mine svarer «Jeg vet!» i stedet for «Jeg vet det!». Strengt tatt sier de faktisk «Jæ veæt!», med sterkt trykk og ikke lite selvtillit. Er denne sløyfingen av «det» noe nytt? Og kan man skrive bare «Jeg vet!»?

Hva heter det egentlig?

Jeg leser stadig om språklig usymmetriske kollisjoner mellom biler (i stedet for bilister) og syklister (i stedet for sykler). Her skjules bilføreren (og dennes ansvar) bak panseret. Hva er grunnen? Kan Språkrådet gjøre noe med dette?

Jeg er blitt fortalt at jeg ikke kan skrive «å spørre et spørsmål», og at det er grammatisk feil. Når blir det eventuelt riktig?

Jeg benyttet meg av ordet misledende i en artikkel forleden og fikk det glatte lag i kommentarfeltet etterpå. Kan ikke ordet brukes?

Hvorfor heter det å pakke snippesken når man tar sin hatt og går, altså drar sin vei? Burde man ikke heller pakke hatteesken?

Jeg lurer på hva som er opprinnelsen til uttrykket «å ta seg vann over hodet». Jeg vet at det betyr å påta seg noe man ikke klarer. Har det opprinnelig noe med drukning å gjøre?

Heter det ville vært eller ville ha vært, og ville gjort eller ville ha gjort?

Heter det neste generasjons teknologi eller neste generasjon teknologi? Hva med andre og tredje generasjon osv.? Og hva med andregenerasjons innvandrer?

Jeg prøver å finne et ord som uttrykker den følelsen en kan få når noen f.eks. har en fin genser som man selv gjerne ville hatt, samtidig som man unner den andre genseren. Jeg synes misunne, misunnelig og misunnelse passer dårlig om dette. Kan jeg bruke medunne?

Hva skal man bruke for å markere utelatt tekst, og hvordan?

Det heter tydeligvis sjefredaktør og ikke sjefsredaktør. Men det er vel en sjefsstilling, med -s-? Hvor er logikken?

Heter det funnede eller funne gjenstander?

Når vi omtalar Statens pensjonsfond utland uformelt som oljefondet, er det rett å bruke liten forbokstav?

Når ein innleier eit brev med eit Hei eller God dag som står åleine på lina (eller berre med namn etter), skal ein då nytta komma, punktum, utropsteikn eller ingenting? Og kva skal stå etter Kjære?

Det ser ut til at både sykdommer, folk og materialer nå kalles smittsomme. Bør det ikke være mer nyansert?

Hva ligger i ordet «innen»? Omfatter «innen torsdag» også torsdag, eller går grensa natt til torsdag klokka 00.00? Og hva med uttrykket «innen 1. juni»? Er 1. juni inkludert? 

Kva heiter unntatt offentlighet eller unntatt offentligheten på nynorsk?

Kan eg skrive ei algoritme – den algoritma på nynorsk? Kva kjem dette ordet av, forresten?

Eg veit at det å hamne i bakleksa er å bli hengande etter, men kva i all verda kjem uttrykket av?

Hvordan skal jeg skrive verbet for å overføre penger til noen med Vipps?

Jeg har alltid sagt både legning og setning med kort e, men det virker som om de fleste yngre sier legning med lang e. Hva er riktig?

Eg er ein ihuga jarnbanemann som ergrar meg grøn når eg høyrer det nymotens og barnslege ordet togstasjon. Kva seier Språkrådet om det?

Eg ser på nettet at stadig fleire avsluttar innlegg med «Ta vare!». Det minner om det engelske «Take care!». På norsk verkar det amputert. Kan det vera rett å bruka det?

Jeg har alltid vært interessert i samfunnskritisk litteratur, men nå ser jeg at alt fra funksjoner til virksomheter kan være samfunnskritiske. I slike sammenhenger betyr samfunnskritisk tydeligvis ‘avgjørende for at samfunnet skal fungere’. Hva mener Språkrådet om den nye bruken av ordet?

Jeg har noen spørsmål om tendensen til sj-uttale der man tidligere brukte kj-uttale, f.eks. /sjino/ i stedet for /kjino/: 

• Hvorfra og hvordan sprer denne uttalen seg, og hvor er den vanligst?
• Er endringen et eksempel på framskritt eller språklig forfall, og hvordan stiller språkforskerne og Språkrådet seg til den?
• Og til slutt: Hvordan kan man lære å si kj?

Kan ein bruke kva gjeld på nynorsk, til dømes «Kva gjeld kvaliteten, er den lågare enn venta»?

Heter det godt nytt år, godt nyttår, godt nyår eller hva?

Heiter det vi sjåast eller vi sest på nynorsk? Det verkar som om sjåast er det vanlege?

Har Språkrådet vedteke at det skal heite før og etter vår tidsrekning (fvt. og evt.) i staden for før og etter Kristi fødsel (f.Kr. og e.Kr.)?

Hva er riktig: Norges ambassadør i Tyskland eller Norges ambassadør til Tyskland? Det siste høres/ses stadig oftere i massemediene.

Jeg er norsklærer på en videregående skole. De fleste elevene mine skriver «når det kommer til …» der jeg ville ha skrevet «med hensyn til / hva angår / når det gjelder». Det har kommet så langt at jeg har sluttet å rette. Er det riktig?

Kan/skal man skrive klimautslipp og klimakutt? Jeg mener at det er helt feil. Klima hverken slippes ut eller kuttes. Utslipp av klimagasser og kutt i utslipp av slike gasser er derimot logisk.  

Bør ikke dette navnet skrives med stor forbokstav? En bevegelse trenger vel ikke å ha en ledelse og en organisasjonsstruktur for å ha stor forbokstav? Dessuten betyr jo navnet noe annet enn «gule vester» i bokstavelig forstand.

Eg leiter etter det rette ordet for oversvømmelse på nynorsk. Det kan då ikkje heita oversvømming eller oversymjing? Somme snakkar om rare nynorskord, men kvifor heiter det eigentleg oversvømmelse?

Kan man virkelig si og skrive ta selvmord? Og hva med selvdrap – er det et ord?

Eg har ofte sett canyon brukt i samband med Altaelva. Ein canyon er vel berre eit gjel eller eit juv på norsk? Men finst det noko norsk ord for canyoning?

Hvem er eldst av eldre mennesker og gamle mennesker?

Jeg har aldri fått helt tak på forskjellen mellom komparativene lengre og lenger. Kan dere gi veiledning?

Sønnen min prøvde et nytt dataspill og konkluderte med at det var skikkelig sugent. Han har også nylig sett en sugen film. Sugent betyr visst ‘dårlig’, det vi før kalte «rævva» her i Oslo. Hvordan henger dette sammen?

Skal ord som bærekraftmål, bærekraftrapport og bærekraftindikator skrives med eller uten -s-?

Korleis skal eg forkorte orda organisasjonsnummer, personnummer og fødselsnummer?

ER eller HAR jeg blitt far? Og ER eller HAR mor og barn kommet hjem fra sykehuset? Hva er eventuelt forskjellen?

Kan ordene al(e) og avl(e) brukes om hverandre?

Betyr begrep og uttrykk det samme?

Eg høyrer no støtt at det er mykje vêr (eller på bokmål: mye vær) der eller der. Er dette rett ordbruk?

Kva er skilnaden mellom «å starte» og «å starte opp»? Er «opp» nødvendig? Og kva med «å stoppe opp»?

Hva heter å velle (som i å velle fram, ‘strømme’) og å svelle (som i å svelle opp) i fortid? Det kan da ikke hete vellet fram og svellet opp? Det blir jo som å si at det smellet i veggene?

Har kyrkjer, skular og sjukehus faste namn, eller skal ein omsetja namna til den målforma ein brukar elles i teksten? Døme: Oslo domkirke, Helgheim kyrkje, Nordbygda skule og Oslo universitetssykehus. 

Kva er rettast av desse alternativa?

1) tofaktor autentisering
2) to-faktor autentisering
3) tofaktor-autentisering
4) to-faktor-autentisering
5) tofaktorautentisering
6) tofaktors autentisering og så vidare med -s-
7) 2-faktor autentisering og så vidare med sifferet 2

Kva heiter forresten totrinnsbekreftelse på nynorsk?

I dag stod det i avisa at det blir «stinn brakk» på fotballkampen mellom Noreg og Tyskland. Men heiter det ikkje «stinn brakke»? 

I ein artikkel vi skriv i lag, har ein av oss nytta ordet columbiegg, men det syner seg at ingen av oss kan definere det eksakt, og vi kan heller ikkje semjast om stavemåten. Er det kanskje columbi-egg eller kolumbiegg?

Eg har fleire gonger i det siste sett ordet karakter brukt om fiktive personar i filmar og teaterstykke. Kan ein bruke dette ordet på den måten? 

Opp gjennom åra har eg høyrt særleg byfolk tala om practical jokes, som om det var eit reint engelsk fenomen. No snakkar dei unge om prank, som om det var eit heilt nytt fenomen (dei uttalar det prænk). Men før alle fekk fjernsyn her i grenda, dreiv vi mykje med slike aktivitetar. Vi kalla det pretter eller spikk. Men det er kanskje ikkje rekna som korrekt norsk?

I ei bok som heiter Trønderkveld (1946), har eg komme over to tidsuttrykk som ikkje står i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka: sumtid og allveg. Har dei noko med det engelske sometime(s) og always å gjere?

Heter det hurtigruta, eller må man skrive hurtigruten? Og skal det være stor eller liten forbokstav?

Jeg holder på med å skrive en artikkel innenfor skogbruk og lurer på hva som er riktigst av «et lavt tre» og «et lågt tre», «et lågere damptrykk» eller «et lavere damptrykk». Jeg har det samme spørsmålet når det gjelder høy og høg. Er det noe som passer best i mitt fag?

Heter det ikke lenger «boken er trykt» etter språkendringene i 2005? 

Kva tyder trunkert, som i «trunkert søk»? Det er eit uttrykk som ein ofte støyter på når ein søkjer på nettsider.

Vi skal registrere en varefortegnelse som opprinnelig er skrevet på engelsk, og har problemer med noen uttrykk som inneholder det engelske ordet bar. Hvordan bør vi oversette dette ordet i betegnelsene nedenfor?

• nutritional candy bars
• vegetable based ready to eat bar
• granola based ready to eat food bars

Hvordan lager man adjektiv som uttrykker at bilder har høy eller lav oppløsning? Heter det høyoppløst/lavoppløst bilde eller høyoppløselig/lavoppløselig bilde?

Jeg ser at de fleste høyskoler heter Høgskolen der og der. Betyr det at man alltid må skrive høgskole når man sikter til en slik skole?

Vi har hatt en diskusjon om det heter «splitte mine brannseil» eller «splitte mine bramseil». Kan dere avgjøre saken?

I Forsvaret er ordet bakteppe teke meir og meir i bruk, både skriftleg og munnleg, i staden for bakgrunn. Eg finn det ikkje i ordbøkene. Er dette eit ord som kan brukast?

Hvordan oversetter man news outlets og media outlet(s) til norsk?

Er tolking ‘det å tolke’, altså selve tolkeprosessen, mens tolkning er produktet eller resultatet av tolkingen?

Eg arbeider i Forsvaret, der ordet rasjonale i den seinare tid er vorte litt av eit moteord. Trengst det i norsk, eller er det berre jåleri?

Kan ein seie ein forelder, eller er dette berre eit fleirtalsord?

Det er fremdeles mange som skriver «blandt». Når ble blandt til blant?

Kva skriv uttrykket «frå arilds tid» seg frå?

Korleis skriv ein web og wok i bestemt form?

Eg har alltid trudd at det heitte cherrytomatar, etter det engelske cherry tomatoes, som eg reknar med kjem av at dei er på storleik med kirsebær. Men eit nettsøk synte at orda vert nytta om einannan. Hadde det ikkje vore greiare om det beint fram heitte kirsebærtomat?

Kan ein skriva 10000, eller må det vera 10 000 med mellomrom? Er det ulike reglar for tekst og formlar?

Kan Språkrådet gjøre noe med den økende bruken av banning og stygt språk i mediene? Kampanjer mot krenkende språk i skolegården hjelper ikke mye når barn og unges forbilder i mediene snakker så stygt som de gjør.

Flere norske partinavn bryter med rettskrivningen, og forkortelsene spriker i flere retninger når det gjelder bruk av punktum og forbokstav. Skal det være slik?

Vi arbeider med et nytt reglement for delegering av myndighet mellom ulike nivåer i kommuneadministrasjonen. Men heter det «delegasjonsreglement» eller «delegeringsreglement»? Søk på Internett viser at ca. halvparten av kommunene bruker det ene og den andre halvparten det andre.

Heter det dobbel konsonant, dobbelt konsonant eller kanskje dobbeltkonsonant? Hva med enkel?

Hvorfor kan det hete både flere brev og flere brever, flere kontor og flere kontorer, men bare flere hus på bokmål? Er det noen regel for dette?

Hva er riktigst å bruke i bokmål, ferje eller ferge? Jeg arbeider i kommunikasjonsbransjen med Stavanger og Sør-Vestlandet som virkeområde.

Jeg lurer på hvordan et bindestreksnavn som Per Hansen-Andersen skal forkortes.

Hva kommer dette uttrykket av, og hva heter det i fortid?

Heiter det eksklusiv meirverdiavgift eller eksklusive meirverdiavgift?

Hva er riktig?

Ordet energi blir uttalt både /energi/ og /enersji/. Strategi har òg to uttalar, men det heiter berre /sjiro/ for giro. Kva er rettast?

Hvordan staves det ofte brukte muntlige uttrykket /i lige måde/? Skrives det slik det uttales?

Eg har undra meg over uttrykket «hårete mål». Tyder det noko anna enn høge mål, eller er det berre eit moteuttrykk som mange nyttar for å vere «in»? «Våte drømmer» er eit anna uttrykk det kan stillast tilsvarande spørsmål om.

Heter det flere variabler eller flere variable?

Kva tyder det vesle ordet sic, og kvifor bruker folk det?

Kan eg bruke korrigent om ein person som korrigerer noko – slik ein dirigent dirigerer?

Under overskrifta «Kjønnsbalansert språk» på nettsidene til Språkrådet står dette: «Professor emeritus er tittel for en mannlig professor som har gått  av med pensjon. For kvinnelige professorer er tittelen professor emerita.» Men ifølgje latinkjennarar er det ikkje korrekt latin å byte ut -us med -a for kvinner.

Hvorfor heter det bestselger i ordboka når folk uansett sier bestseller, som på engelsk?

Hva betyr egentlig bjørnetjeneste? Jeg mener at det er å gjøre noen en tjeneste som viser seg å ha negative følger, mens barna mine mener at det er å gjøre noen en kjempetjeneste. Det eneste vi er enige om, er at det vil være en bjørnetjeneste om jeg gjør leksene for dem!

Kva er opphavet til uttrykket bånnski?

Jeg lurer på hvor uttrykket «bare blåbær» kommer fra, og hva det egentlig betyr.

Jeg diskuterer med en som påstår at språket i Oslo ikke er en dialekt, men bokmål, noe jeg ikke er enig i. Det står masse på Internett om bergensdialekten og andre dialekter, men ingenting om oslodialekten. Kan dere hjelpe meg?

Heter det forsking eller forskning? Og hva med etterforskning?

Når vi bruker uttrykket det skulle berre mangle, skal vi da ha med ikkje? Eit eksempel: – Ho har blitt mykje betre i norsk. – Ja, det skulle berre mangle at ho (ikkje?) blei betre i norsk (underforstått: ettersom ho har budd her så lenge).

I eldre nynorske tekstar er trygd og trygding nytta om heilt andre ting enn i bokmål. Kva er grunnen til det?

Finnes det et norsk ord for det som på engelsk heter ambidextrous, altså ‘like god med høyre og venstre’? Jeg er ute etter ord som kan brukes om både hender og føtter.

Bør det hete Skansentunnelen eller Skansetunnelen? Bør en generelt bruke bestemt eller ubestemt form i førsteleddet i sammensatte geografiske ord?

Kva tyder mulm, brask og bram, og kva heiter uttrykk i mulm og mørke og med brask og bram? Eg tenkjer altså på faste uttrykk som inneheld mystiske og elles ukjende ord.

Korleis uttalar ein ordet alibi – med trykk på fyrste eller siste stavinga?

Kvifor heiter det å gi noko eller nokon på båten når ein gir det eller dei opp?

Korleis skal advent uttalast? Og heiter det advent- eller advents- i samansetningar?

I seniorpolitikken vår nyttar vi omgrepet «milepælsamtale». Finst det eit omgrep med same meiningsinnhald på nynorsk?

Kva heiter befolkning og befolkningseksplosjon på nynorsk?

Kva skal eg bruke for «apostlenes hester» på nynorsk? «Apostlanes hestar» med genitivs-s er vel ikkje heilt bra?

Eg ser av og til formuleringa dobbelstandard, dobbeltstandard eller doble standarder i avisene, men er dette god norsk?

Vi har tallause substantiv som vert omgjorde til verb: ein fest – å feste (delta i festleg lag), ein bil – å bile, eit tak – å take (at bilen tippar rundt og hamnar på taket). Kva meiner Språkrådet om slike nyord?

Heiter det stopp ein hal, stopp ein halv, stopp en hal eller stopp en halv? Eg har sett alt mogleg. Kva kjem dette uttrykket av?

Kva er rettast, å ha noko friskt i minne eller friskt i minnet?

I Nynorskordboka finn ein uttrykket «gå inn av det eine øyret og ut av det andre». Bokmålsordboka har likeins «… inn av det ene øret …». Denne bruken av «av» i fyrste delen av uttrykket verkar rar. Det bør vel heita «inn gjennom det eine øyret»?

Hvis mattelæreren ber meg velge et vilkårlig tall, ber hun meg velge et tilfeldig tall spontant, altså ikke på nærmere vilkår (betingelser). Men en spontan handling eller bevegelse er noe som skjer uvilkårlig! Hvordan henger dette sammen?

Vi forsøker å være nøye med språket vi har i våre publikasjoner og på nett, og vi drøfter nå om den innretningen som lager strøm av vind, skal hete vindgenerator eller vindmølle. Noen her hevder at en mølle er noe som maler, f.eks. korn, og at dette ordet ikke kan brukes om noe som genererer strøm. Kan dere hjelpe oss?

Vi har oppfattet det slik at neger er et rasistisk ord. Stemmer det? Og hva skal vi bruke i stedet?

Dei siste åra synest eg det er vorte mykje vanlegare å skrive åttedel enn åttendedel eller åttandedel. Eg har sjølv gitt meg for overmakta og gått over til åttedelsfinale. Kva alternativ tilrår Språkrådet?

Noe vi har tatt stilling til og kanskje gjort oss ferdig med her på jobben, kaller vi avsjekket. Vi har tatt avsjekk. Det minner om når politiet opplyser at noen er «sjekket ut av saken» – vi haker liksom av på lista. Jeg får ikke tilslag på å sjekke av eller avsjekke i Bokmålsordboka.

Hvordan bøyes workshop? Og hva kan det hete på norsk?

Kva er opphavet til uttrykket «Eg skal visa deg kor David kjøpte ølet!»?

Stemmer det at man må skrive enten «Med hilsen» eller «Vennlig hilsen», og at «Med vennlig hilsen» er feil? Og hva med flertall? Jeg ser at noen skriver «Med vennlige hilsener».

Kva er skilnaden på å dedisere og å dedikere? Og kva er det å vere dedikert?

Vi diskuterer om «helt rett» er like korrekt som «helt riktig».

Heftig diskusjon på desken i kveld: Heter de små, lette sammenleggbare barnevognene trille eller tralle? Altså for eksempel paraplytrille eller paraplytralle? 

Hvordan skriver vi «gå ta banen» på en korrekt måte? Jeg sikter til det munnhellet vi bruker for å uttrykke overraskelse.

Hva kalles et system man bruker for å ha kontroll over viktige funksjoner i et firma? Kan dette bare hete «internkontroll», eller er «intern kontroll» (i to ord) også å regne som korrekt?

Eg veit at ein kan skriva «50-årsdag». Men kan ein òg skriva «50 års dag», «50-års-dag» eller «50 års-dag»?

Jeg er en utlending som har studert norsk. Mitt spørsmål gjelder ordet kun. Betyr det alltid det samme som bare? En fremmedspråklig-norsk ordbok som jeg har, sier at kun er foreldet. Er dette riktig?

Jeg jobber på en kafé der vi nettopp har begynt å selge caffè latte, men vi vet ikke om skrivemåten er helt riktig.

Vi er i gang med implementering av en ny prosess for å sikre en helhetlig mottakelse av alle nyansatte, også med sikte på å gi best mulig støtte til lederne våre. En slik prosess omtales som onboarding, men vi vil gjerne finne et godt norsk ord for dette.

Dette uttrykket har blitt mye kritisert fordi det er så omtrentlig, og fordi det trenger ut mer spesifikke preposisjoner. Men det er visst riktig å bruke det som sammenlikningsuttrykk, altså når det betyr «sammenliknet med». Stemmer dette?

Eg blir ikkje klok på om det heiter at dei er gitt eller gidd eller gitte eller gidde! I ei ordbok eg har, står det forsyne meg at bedde, tadde, slådde, stådde og gådde er moglege fleirtalsformer. Men det kan då ikkje heite at varene er gådde ut på dato?

Spørsmålet er: e eller ikke i flertall? Er dere fornøyd eller fornøyde med spørsmålet? Og er dere enig eller enige i at det er vanskelig?

Vi har en diskusjon her om hvordan Distrikts-Norge skal skrives. I ett ord eller med bindestrek, med store eller små bokstaver?

Hva er riktig, e-handel eller ehandel? Mange skriver epost, så da er vel ikke ehandel så galt?

Heter det faen i helvete eller helvetet? Vi diskuterer så fillene fyker i redaksjonen. Er det helvete eller helvetet som er løs her?

Kvifor er det negativt å få passet sitt påskrive? Det er jo fint å ha mange stempel i passet – om ein ikkje lir av flyskam, da.

Jeg forstår ikke logikken bak ordet skråsikker. Hva kommer det av? Og er det alltid negativt?

Skal april uttalast med trykk på fyrste eller siste stavinga?

Skal jorda, sola og månen skrives med stor eller liten forbokstav?

Korleis skal ein seia verdens tak på nynorsk? Eg tenkjer på den nemninga som blir nytta om Himalaya eller delar av Himalaya, eventuelt om Pamir.

Hvorfor heter det å dukke opp som paddehatter?

Kva er denne klinten som ein skil frå kveiten?

Skal det heita «Materialane fortel når huset vart bygt», eller bør ein skriva «Materialane fortel då huset vart bygt»? Eg får ikkje heilt til å nytta regelen om «den gong då, kvar gong når» her.

Jeg lurer på om uttrykket heter skodd over samme lest eller bygd på samme lest? Begge er brukt, det siste mest. Er de OK å bruke?

Hvorfor har vi alle disse fortidsformene av be, gi, stå og dra? Og hva er best å bruke?

Kan navnet på lover og forskrifter skrives med stor bokstav?

Vi skal lage en spalte på en hjemmeside for en fotballspiller med drakt nummer to. Denne spilleren ønsket å kalle spalten sin for «Toern». Men hva er den rette skrivemåten? Er det Toeren, Toer’n, Toern eller kanskje Toer-en?

I en roman av Dag Solstad heter det om et stålverk at det «spøy ut røyk». Burde forfatteren ha skrevet «spydde» her?

Når platepratarane presenterer songar, uttrykkjer dei seg ofte slik: «Du høyrde no ‘Bad’ med Michael Jackson.» Men skulle dei ikkje heller sagt: «Du høyrde no Michael Jackson med ‘Bad’» eller: «Du høyrde no ‘Bad’ av Michael Jackson»?

Jeg legger merke til at det benyttes ulike stavemåter av denne vikingkongens navn, men mener selv at den korrekte stavemåten er «Olav Tryggvassøn», med to g-er, to s-er og søn med ø. Jeg har alltid ment at en skal skrive navnet slik vedkommende selv skrev det i sin tid. Hva mener Språkrådet?

Kva i all verda kjem uttrykket på måfå av? Det høyrest som om det har oppstått på slump.

Hvor skriver disse uttrykkene seg fra, og hva er verst av de to alternativene?

Jeg hører stadig vekk folk si «tar den helt ut» i mediene. Hva er egentlig opprinnelsen til dette uttrykket, og hva betyr det?

Jeg lurer på hva som er det lengste ordet i norsk.

Heiter det 1,1 milliardar eller 1,1 milliard? Enn når det er snakk om 2,5 eller to og ein halv slike? 

Kva er det å koma i kritthuset? Det høyrest som eit fint og skrøpeleg byggverk?

Hva er opprinnelsen til uttrykket betale med samme mynt? Og hvilken mynt er det snakk om?

I vår avis diskuterer vi hvordan vi bør skrive egennavn, særlig firmanavn, som inneholder rettskrivningsfeil, f.eks. oppdelte ord eller feil bruk av forbokstaver.

Noen her mener at vi som profesjonelle skribenter har et ansvar for å følge språkreglene og bør rette slike navn, andre at bedriftene skal få skrive som de vil. Hva bør vi gjøre?

Korleis skal ein definere ei språkendring? Er det ei språkendring når mange yngre no seier /sj/ i staden for /kj/, t.d. /sjino/ i staden for /kjino/?

Vi diskuterer om det heter klikk eller trykk i sammenhengen «Klikk her for å bestille» eller «Trykk her for å bestille». Dette gjelder i tekst på nett.

Jeg holder på å lage en årsberetning. Kan jeg bruke prosenttegn (symbolet %) i den løpende teksten, eller må jeg skrive «prosent»?

Kva skal vi kalle mynten som er verd tjue kroner, tjuekronemynt, tjuekronersmynt eller tjuekronesmynt? Eller skal vi kanskje skrive 20-kronesmynt?

Eg seier av og til at noko er bort i staur og vegger, men eg tykkjer uttrykket er bort i hampen rart. Kva kjem det av? Er det snakk om ein stad ein gjorde frå seg i retteleg gamle dagar?

Nokon hevdar at stavemåtane lunsj og lunch er jamstilte. Men dette er vel ikkje korrekt? Og kvifor skriv vi ikkje beint fram lønsj? Ein kan jo til og med skriva sørvis for service!

Blir bokstaven w brukt i nokon norske namn og andre ord som ikkje er tekne inn frå andre språk?

I disse dager sier mange «det går så det griner» når noe går riktig godt. Men er ikke det litt selvmotsigende?

I artiklar om båtar eller skip som får motorstopp og har vanskar på sjøen, heiter det ofte at skipet er i drift eller kom i drift. Men er ikkje dette formuleringar som er lette å misforstå? At noko er i drift, tyder jo elles at alt er i orden.

Heter det verdiskaping eller verdiskapning? Dreier det seg om handlingen eller prosessen (verdiskaping) på den ene side og resultatet (verdiskapning) på den annen side, slik vi skiller mellom bygging og bygning?

Er det noen forskjell på utdanning og utdannelse?

Kva er opphavet til uttrykket å stå med skjegget i postkassa?

Hva betyr egentlig å ha det på g? Og hva står g-en for?

Kan ein omsetje det engelske usability (i dømes usability testing) til brukbarheit på nynorsk? Usability testing går ut på å finne ut kor brukande til dømes grensesnittet på nettsider er.

Kva er opphavet til uttrykket å stå skolerett eller skulerett?

Vi skal på en presentasjonsvegg fortelle kundene våre at de er garantert besparelser ved å velge vår løsning. Hvilket av disse alternativene skal vi da velge: «Garantert besparelser» eller «Garanterte besparelser»?

Heter det «jeg får brukt mitt potensial» eller «jeg får brukt mitt potensiale»?

Kva tyder slaraffen i ordet slaraffenland?

Vi diskuterer forskjellen på slåss og sloss. Kan dere forklare oss dette, slik at det blir slutt på slåssingen?

Jeg har sett at «euro» stort sett skrives med liten e. Jeg er imidlertid usikker på bruken av stor/liten e når euro settes sammen med andre ord, for eksempel Euroland og euromynter/Euro-mynter. Hvilke regler skal jeg følge?

Går det an å bruke parentestegn innenfor et annet sett med parenteser?

Hva er korrekt bruk av mellomnavn og etternavn når journalister og andre omtaler personer? For eksempel omtales ofte Torbjørn Røe Isaksen som Røe Isaksen. Jeg ville tro at Røe er mellomnavn og at etternavnet er Isaksen, og at han derfor bare burde omtales som Isaksen, eventuelt at man bruker hele navnet Torbjørn Røe Isaksen.

Eg har eit par spørsmål om uttrykka å stupe kråke og å slå kollbøtte: Kva kom først? Og er det nokon meiningsskilnad mellom dei? Til dømes når det gjeld viljestyring?

Jeg lurer på når skrivemåten likne ble innført i bokmål, og hvorfor skattemyndighetene lenge foretrakk den.

I skatteetaten skrev de tidligere nesten bare likne og likning. I dag brukes også ligne og ligning, ser det ut til. Er det fordi ligningsloven har g?

Hvordan skrives kafeen til Lars med genitiv-s eller apostrof?

Kva er skilnaden på gulost og kvitost?

Krit i «å handle på krita» må vel komme av latin kredit?

En kursholder påstod at ordene ansatt og tilsatt ikke betyr det samme. Han sa at en er tilsatt så lenge en er i midlertidig stilling, vikar eller på prøve, men når stillingen blir fast, er en å regne som ansatt.

Somme seier «i tolvte time» når tida snart er ute, andre seier «i ellevte time». Kva er det rette?

Nylig fikk jeg høre «du er ikke for katten». Først visste jeg ikke om jeg skulle bli glad eller fornærmet. Hva ligger bak dette uttrykket?

Finst det faste reglar for når bokstaven k skal uttalast som i kald, og når han skal uttalast som i kylling?

Skal ein skriva to-nivå-modell, to-nivåmodell eller tonivå-modell?

Eg lurer på kva som er skilnaden mellom kålrot og kålrabi. I butikken sel dei kålrot i grønsakdisken, medan du kan finne kålrabistappeposar i hyllene rett bortanfor.

Jeg lurer på hva som er forskjellen mellom altan, balkong, terrasse og veranda. 

Det motsette av svolten er jo mett, men kva er det motsette av å vera tørst? Manglar tørst eit antonym?

Heter det «på Island» eller «i Island»?

Kva kan vi kalle task force på norsk?

Hvilket ord kan jeg bruke i stedet for literacy på norsk?

Jeg skulle gjerne hatt en forklaring på hvordan uttrykket å skjære alle over én kam oppstod. Det er mange som skriver uttrykket om på merkelige måter, for eksempel å gre alle med én kam.

Kvifor gjev ordbøker og ordlister att namnet Bosnia-Hercegovina på denne måten (med bindestrek) og ikkje som Bosnia og Hercegovina?

Eg har fått vite at det før krigen i landet var krangel om nett dette. Det var eit krav at det skulle stå og (på bosnisk og kroatisk i) mellom Bosnia og Hercegovina, sidan dei utgjer to ulike delar av landet. Framleis finst det folk som blir sinte når dei ser namnet med bindestrek.

Kan man bruke tjenesteperson i stedet for tjenestemann?

Hvorfor skilles det mellom sangere og musikere og mellom sang og musikk? Er ikke sang musikk?

Hvor kommer uttrykket det koster skjorta fra?

I samband med eit systematiseringsarbeid ordnar eg stoffet i omvend kronologisk rekkjefølgje. Eg nyttar f.eks. ein ringperm der det nyaste står først. Kva er ordet for denne sorteringsmåten? Omvend kronologisk eller ikkje-kronologisk?

Skal navn på partier settes i kursiv eller hermetegn?

Skal universitetsnamn kursiverast eller markerast på anna vis?

Kan den i dag brukast i nynorsk i tilfelle som desse?

Har du høyrt denne songen før? Nei, eg har aldri høyrt han (den).
Har du høyrt denne visa før? Nei, eg har aldri høyrt ho/henne (den).

Hvorfor i all verden bruker vi uttrykket over en lav sko? Har det med masseproduksjon av skotøy å gjøre? Og hvordan bør uttrykket brukes?

Kva skal ein nytta på nynorsk for det som på bokmål heiter bebyggelse? Kva med samansetningar som industribebyggelse, tettbebyggelse og bebyggelsesplan?

Enn verbet å bebygge? Kva heiter «et bebygd område» på nynorsk?

Kan jeg kombinere en form som døra med f.eks. dronningen, flertallsformen brevene og verbformen hoppet?

Heiter det «forstå meg rett» eller «misforstå meg rett»? Eller er begge delar mogleg?

Hvem er denne grisen som så mange misunner?

Hva er opphavet til uttrykket i stad? Er det mulig å bruke det både om noe som har skjedd, og om noe som skal skje?

Eg ser hermeteikn i ymse former og fasongar: vinklar og tødlar, oppe og nede. Kva er rettast å bruke? Er det andre reglar for datamaskin enn for handskrift?

Jeg har hørt noen si at de skal i et «ekstramuralt» møte når møtet holdes et annet sted enn der de jobber til daglig. Finnes ordet ekstramural i norsk, og hva kommer det av?

Jeg lurer på om kanskje norsk, svensk og dansk i framtiden kan bli ett språk. Eller om iallfall svensk og norsk kan bli det? Tross sine ulikheter er de jo likere enn dialekter innenfor andre språk rundt om i verden.

I byggebransjen sier man at en betongvegg absorberer varme når den lagrer varme i porene hvis omgivelsene er for varme. Når det blir kaldere i rommet, gir den tilbake varmen til omgivelsene igjen. Hva skal vi skal kalle den sistnevnte prosessen? Reflektere blir ikke helt riktig.

Korleis er det med punktum og komma i ei oppramsing av fleire datoar? Er det rett å skrive slik: «5., 6., 8. og 9. september»? Enn «5.10., 16.11. og 19.12.»?

Er det rett av Kiwi å bruke uttrykket dobbelt pris tilbake? Pris er jo eit hannkjønnsord, og då er det vel rett med dobbel pris tilbake?

Finnes det et eget uttrykk for det å høre noe som ikke er der? Det heter jo å se syner, men hva heter det hvis det er hørselssansen det er tale om? Å høre høner?

Det må vel heite ombord i eitt ord når det heiter ombordstiging, omsider, omtrent osv.?

Hvis en skal dele et ord som trafikkork ved linjeskift, blir det da «trafik-kork» eller «trafikk-kork»?

Skal det være «å» eller «og» i de følgende setningene?

«Trenger dere et sted å være?» «Trenger dere et sted å samles i nærmiljøet?»

Hva er det motsatte av å fortøye?

Eg lurer på kva som er rett skrivemåte for namnet på eit historisk område i Frankrike: Heiter det Akvitania, Aquitania eller Aquitaine på norsk? Området femnde ein gong heile Sørvest-Frankrike, og det fell ikkje heilt saman med den franske regionen som i dag heiter Aquitaine.

En hører ofte at overvekt og fedme (og overvektig og fet) brukes om det samme. Men er det egentlig helt riktig?

Eg jobbar med å setje opp ei teneste som gjer det mogleg for arbeidstakarane å betale med eit spesielt betalingskort hjå alle serveringsstader som har meldt seg på ordninga. Spørsmålet er kva vi skal kalle betalingskortet. Alternativa er lunsjkort, lunchkort og lunchcard.

Korleis skal kontreadmiral uttalast – med trykk på /kon/ eller /tre/?

Jeg lurer på hva en skal kalle personer fra Kautokeino i Finnmark?

Er dette korrekt norsk? En kollega mener det må hete fy til grisen.

Kva er den korrekte fleirtalsforma av ordet risiko? Eg ser at dei i nokre fagbøker om risikostyring bruker risiki.

Jeg lurer på om det finnes et usammensatt ord for ‘hannhund’? Altså så å si det motsatte av tispe?

Hva betyr vake i ordet valgvake?

Hva er riktig, å ta seg en time på øyet eller å ta seg en time på øret?

Hvorfor heter det at saken er biff når noe er i orden?

Når skal vi skrive et, og når skal vi skrive ett? Hva med et eller annet og ett og annet?

Finst det nokon regel om kva grammatisk kjønn lånord får? Kvifor seier vi eit raid, men ein cowboy? Og kvifor er det så få (om nokon) lånord med hokjønnsbøying?

Hva er korrekt norsk skrivemåte for dette store gassfeltet i Barentshavet?

Korleis kan det å gje nokon kavring vere det same som å kjefte på dei?

Kan jeg som skoleelev skrive både «hvis jeg …», «hvist jeg …» og «visst jeg …»?

Hva er det motsatte av typisk – atypisk eller utypisk? Er det noen forskjell i betydning mellom disse to?

Korleis kan eg forklare uttrykket å ha noko i mente? Og kva er den rette skrivemåten? Eg meiner å hugse at vi lærte in mente då eg gjekk på skulen.

Er det grunnlag for å si at ordet man er kjønnsdiskriminerende? På studiet oppfordres vi til å bruke en i stedet når vi skriver, fordi dette visstnok er mer kjønnsnøytralt.

Hva betyr deployere og deployerbar? Har dere gode norske uttrykk for det samme?

Eg høyrde nyleg Dagsrevyen melde at eit juletre brann ned, og i VG stod det ein dag at ein tysk turistbuss brann ned. Eg ville valt opp. Kva er regelen her?

Bør vi skrive «nedlegge barnehagen» eller «legge ned barnehagen»?

Har eg lov til å bruke uttrykket enn så lenge på norsk?

Ved et valg, har vi da en avstemning eller avstemming? Og hva med sammensetninger? Ifølge Bokmålsordboka heter det f.eks. avstemningsresultat og folkeavstemning, men jeg finner også avstemmingsresultat og folkeavstemming på nettet.

Jeg er en eldre mann oppvokst i Larvik. Jeg mener uttrykket te (til) smers i betydningen ‘i tillegg’ var ganske vanlig i min barndom. Jeg har også hørt det i Østfold. Hvor utbredt er dette uttrykket?

For ei stund sidan fekk ein kamerat av meg tvillingar, og då vart det fort snakk om at vi måtte halde krympefest for han. Men kvar kjem dette ordet frå? Kven eller kva er det som skal krympast?

Eg har registrert at spaniar (på bokmål spanier) er ei form som spreier seg. Har ein framleis lov til å nytte forma spanjol?

Kan jeg som journalist bruke hendelse om en større ulykke? Eller er en hendelse snarere en filleting som at noen bulker bilen din?

Jeg lurer på hvor mange ord det finnes i det norske språket. Er det færre enn i engelsk?

Eg lurer beint fram på kvar ordet tøffelhelt kjem frå.

Er ein maskulinist det mannlege motstykket til feminist? Kor lenge har det vore i bruk, og er det brukande i dag?

Hva er opphavet til ordet gjenboer, som ofte brukes i boligannonser?

Hvorfor heter det om en som pønsker på noe, at han eller hun har en rev bak øret?

Er det noen forskjell på undertrykking og undertrykkelse?

Hva mener Språkrådet om uttalen databAse, altså med trykk på tredje stavelse?

Heter det nyskaping eller nyskapning? Eller er det to ulike ting?

Når vi før i tida hørte at noen var skutt, var det ingen tvil om at vedkommende var drept. Nå for tida kan man ikke være sikker, for det legges gjerne til at vedkommende er drept. Hva har skjedd?

Det er så populært å spørre om hvor en var den gang Oddvar Brå brakk staven. Burde det ikke heller hete «da Brå brekket staven»? Eventuelt «brekte»? Staven brakk, men den fikk vel hjelp til det av Brå?

Hvis det er så at saksofonen er oppkalt etter belgieren Adolphe Sax, hvorfor skrives da ikke ordet med x?

Korleis skal ordet suksess uttalast?

Jeg ser stadig oftere at folk skriver om sjelsettende opplevelser. Det kan vel ikke være riktig? Men jeg forstår heller ikke hvorfor det skal hete skjellsettende, for det har jo ikke noe med skjell å gjøre!

I vårt fagmiljø snakkar vi ofte om peer reviews. Er fagfellevurdering eit godt avløysarord for dette?

Hva ligger det i ordtaket «En skal ikke tale om strikke i hengt manns hus»? Har dere forresten gode tips til bøker med kjente norske ordtak?

Eg tykkjer stundom det verkar naturleg å utelata infinitivsmerket, som i

«eg freista gjera det» i staden for «eg freista å gjera det».

Andre gonger er det omvendt, til dømes

«eg forsøkte å gjera det» i staden for «eg forsøkte gjera det».

Det er mest så eg ikkje torer (å) velja. Kva reglar gjeld her?

Kan ein skriva app for applikasjon i datasamanheng? Korleis skal ein eventuelt bøya og uttala det?

Kva skal ein skriva i staden for enhver, ethvert og noen og enhver på nynorsk?

Er det rett å bruke ordet human i setningen «dyret ble drept på en human måte da bilen kjørte på det»?

Er slanguttrykket ko-ko eller kokko, altså ‘sprø, avsindig’, egentlig det samme som kokos? Og hvorfor heter det klin kokos?

Det ser ut til at formål, målsetting og mål ofte brukes i samme betydning. Men de tre ordene betyr vel ikke det samme?

Hva betyr egentlig neste, for eksempel neste helg eller sommer?

Læraren min påstår at albansk «høyrer til» gresk. Eg har eigentleg ikkje så mykje peiling på albansk, men eg trur ho tek feil.

Jeg kjenner noen kosovoalbanere, og de sier at de forstår serbisk helt uten problemer. Betyr dette at albansk og serbisk er i nær slekt med hverandre, sånn som norsk og svensk?

I boka Viddens herrer av Jacob B. Bull kom eg over ordet sovvel. Eg finn ikkje dette i ordbøkene. Kva tyder det?

Jeg vurderer å skrive masteroppgave om anglonorsk og lurer på om dere kan gi meg en god definisjon på hva det omfatter.

Ja, hva heter det, strengt tatt/talt?

Hva er opprinnelsen til uttrykket katta i sekken?

Kan eg skrive «på side 21 og framover» om eg meiner ‘på side 21 og vidare mot slutten av boka’?

Hva er historien bak ordet bikkjekaldt, og hvor kaldt er det?

Heiter det ein strikk eller eit strikk (som i til dømes hårstrikk)?

Er airbag eit ord vi har ein norsk avløysar for?

Kan dere si noe om norske ord som brukes i andre språk?

Kan de forklare korleis ein bøyer partisipp, altså t.d. å vere dømd eller bygd? Korleis bruker ein dømt, dømde o.l. rett?

Hvor mange snakker nynorsk?

Hvorfor sier vi at det brenner et blått lys for noen når det snart er ute med dem? Det har vel ingenting med blålyset på utrykningsbiler å gjøre?

Kan lek eller leg brukes som adjektiv, slik som i lov om Den norske kirke, der det står at Bispedømmerådet består av blant annet «en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte» og «fire andre leke»? Hva med leke/lege dommere, som noen skriver? Jeg trodde det bare kunne hete lekdommere.

Er det fremdeles riktig å skrive De, Dem og Deres med stor forbokstav? Når bør man eventuelt bruke disse formene?

Eg er nyutdanna politi, men i denne etaten er lite tilpassa ein nynorskbrukar. Særleg vanskeleg er det å handtere ordet anmeldelse når eg skal skrive nynorsk. Eg synest ikkje melding fungerer.

Jeg har i alle år levd i den tro at det heter «følge i kjølvannet av noe». Nå ser jeg til min forundring at Bokmålsordboka har «på», og enda mer forvirret blir jeg av Riksmålsordboken (den røde ettbindsutgaven), som har «til». Et uvitenskapelig nettsøk gir i beste fall et par hundre «på» og «til» og flere hundre tusen «av».

Hvor kommer uttrykket å svelge kameler fra?

I gamle jordskiftedokumenter har jeg sett ordet agerrein, og jeg lurer på hva det kan bety.

Hva er forskjellen på ordene allikevel og likevel, og i hvilke sammenhenger er det ene å foretrekke fremfor det andre?

Den funksjonen å lede Rådet for Den europeiske union (EU) kalles på engelsk Presidency. Vi undrer oss over bruken av ordet formannskap når presidency oversettes til norsk. Finnes det et kjønnsnøytralt norsk ord for dette?

Etter mange år som banktilsett ser eg at bankar og finansinstitusjonar ikkje lenger er så nøye med å setje p.a. (altså ‘per anno’) etter rentesatsen på innskot eller lån. I prislister og i tilsegnsbrev står det til dømes: «Rentesats f.t. 3,75 %.» Ein kan kome til å tru at renta er 3,75 % av lånesummen uavhengig av nedbetalingstida.

Kvifor har vi bokstavane æ, ø og å i det norske alfabetet?

Kan vi skrive både en del og endel, som i for eksempel det var en del / endel folk ute? Er det kanskje en betydningsforskjell?

Eg veit at å stridast om pavens skjegg tyder å trette om bagatellar. Er det fordi paven ikkje har skjegg, slik at det ikkje er noko å trette om?

Korleis skriv ein quiz i bunden form eintal? Er det quizen eller quizzen eller quiz’en eller kva?

Skal det være å eller og i eksempler som «Jeg skal til byen [å/og] handle»? På engelsk ville jeg brukt to her, ikke and: «I’m going to town to do some shopping».

Heter det «et eller annet» eller «ett eller annet»?

Jeg lurer på hvordan man skriver matematiske uttrykk i løpende tekst, særlig uttrykk av typen forholdet 1 : 1. Må man skrive alt om til bokstaver (én-til-én-forhold), eller kan man også skrive 1:1-forhold?

Hvorfor heter det at man kommer til sjels år og alder når man blir eldre? Og når kan man si at man er kommet dit?

Er det noen forskjell mellom ordene tilpasning og tilpassing?

Kva kjem dette uttrykket av, og kva betyr det eigentleg?

Hvis ordet én står først i en setning, skal man da sløyfe aksenttegnet eller ikke? Skal man skrive Én mann eller En mann?

En kunstnerorganisasjon ønsker å få etablert ordet opphaver om den som har opphavsrett til et åndsverk. Grunnen er at det vil være kjønnsnøytralt, noe det tradisjonelle opphavsmann ikke er. Er dette et ord som bør tas i bruk i lover og forskrifter? Hva med skaper i stedet?

Skal en skrive «han brøt løftet sitt» eller «han brøyt løftet sitt» eller kanskje «han braut løftet sitt»?

Jeg hørte i Språkteigen at dette uttrykket skulle stamme fra Bergen, hvor det skal ha gått hardt for seg spesielt på 1500-tallet, hvis jeg husker rett. Ordtaket skulle ha sammenheng med ordet fyllekule. Jeg har trodd at uttrykket stammet fra en gammel måte å oppbevare rotfrukter på, nemlig i jordkuler. Ble disse laget på riktig måte, unngikk man varmgang i kulen. Det er da en mer jordnær forklaring?

Er det lov til å bruke uttrykket «å ha tenkt til noe» i skrift?

Kan jeg skrive javel i ett ord, eller bør jeg skrive det i to ord? Og hva med neivel eller nei vel?

Stemmer det at uttrykket ugler i mosen (altså ‘noko mistenkeleg’) botnar i ei mistyding?

Kan ein skrive Østensjøvannet eller andre stadnamn med bokmålsformer i ein nynorsktekst?

Jeg arbeider i et bransjeforbund som er delt inn i regioner med hver sin leder og hvert sitt styre. Heter det da regionleder eller regionsleder, regionstyre eller regionsstyre?

Er tittelen i overskriften korrekt, eller heter det kommunikasjon- og markedssjef?

I ei nettavis las eg om «eidaren Azar Karadas», ein kjend fotballspelar. Kva er ein eidar?

Jeg er forskningssjournalist og lurer fælt på om det finnes noe godt norsk uttrykk som dekker det engelske folk devil. Jeg skriver om en moderne variant i forbindelse med en sak om moralsk panikk. Håper dere vet råd!

Jeg ser i Bokmålsordboka at verbet å dette har bøyinga å dette – detter – datt – har dettet. Dette kan vel umulig være riktig? Har dettet høres for meg ut som barnehagespråk.

Hva er riktig, satsing eller satsning? Jeg finner bare det første i ordboka. Og hvordan blir det i sammensetninger, for eksempel fattigdomssatsning/fattigdomssatsing og satsningsområder/satsingsområder?

Er det rett å kalla bokmål og nynorsk to «målføre», slik mange gjer?

Ugild i den juridiske tydinga ‘inhabil’ kjenner eg godt. Men motstykket gild i tydinga ‘habil’ står visst ikkje i Bokmålsordboka. Finst det ikkje?

Korleis skriv ein klokkeslett?

Hva mener Språkrådet om ord som bildrept, knivdrept og narkotikatatt?

Kva er det eigentleg å vera eplekjekk, og kva er opphavet til ordet?

Mange snakker om å kjenne sine pappenheimere. Men det kan da ikke være særlig mange av dem som kjenner til de opprinnelige pappenheimerne? Dessuten virker det som om folk legger litt ulike ting i uttrykket. Hva er riktig?

Er det mulig å skrive preventivitet i stedet for f.eks. preventiv effekt? Ved mange liknende adjektiv kan en jo bare legge til -itet og få et substantiv (jamfør objektiv > objektivitet, stabil > stabilitet osv.)? 

Hva kalles innbyggerne i Algerie i Nord-Afrika?

Kva er rett forkorting av månad? Er det ikkje «mnd.»? Og kva blir forkortinga av fleirtalsforma månader?

Heter det å ta skjeen i egen hånd eller å ta skjeen i en annen hånd? Eller er det to ulike uttrykk?

Eg les denne setninga på Internett: «Filmen er ein remake av Wes Cravens kultklassikar frå 1977.» Finst det eit norsk ord for det engelske remake – og helst ikkje for langt?

Kva er opphavet til uttrykket «å tenkje koffert»? Eg siktar til det å tolke vanlege ord og setningar på ein seksuell måte. 

I entall heter det hunden er løs, men hva heter det i flertall? Hundene er løs eller hundene er løse?

Hvilket ord eller uttrykk vil best betegne alle som er ansatt og arbeider om bord på et skip, altså både offiserer og mannskap?

Kan dysleksi (medfødt dysleksi) defineres som et lyte?

Jeg underviser på lese- og skrivekurs for voksne med dysleksi. For at noen med diagnosen dysleksi skal kunne gå til hjelpemiddelsentralen og få låne kompensatoriske hjelpemidler som datamaskin og egnede programmer, må dysleksi betraktes som et lyte (folketrygdeloven paragraf 10-5 og paragraf 10-7).

Er det lov å skrive har bygget på bokmål, eller er er det bare har bygd som er godkjent?

Hvorfor heter det å være grønn av misunnelse?

Kan de seia litt om skarre-r-en og korleis han spreier seg?

Vi sit og diskuterer om det heiter ein hamster eller eit hamster? Kan de avgjera saka? Kjem forresten hamster av å hamstra eller omvendt?

Skal det vere mellomrom mellom paragrafteiknet og talet etter? Er det med andre ord rett med «§17» eller med «§ 17»?

Vi arbeider med å etablere en klinikk som skal behandle fedme, og vi trenger et navn som er faglig forsvarlig uten å virke krenkende eller moraliserende. Kan en bruke fedme og fet i et klinikknavn i dag uten å krenke noen?

Er ordet fuck eigentleg norsk? Eg las nett ein artikkel i avisa der det står at «det norrøne fokka kan bety både ‘ha sex’ og ‘ødelegge’».

Sandpåstrøing er vel å godkjenne eller bestemme noe som egentlig er avgjort av noen andre på forhånd. Men hva kommer det av?

Finnes det et norsk ord for coach? Ordet skal brukes i forbindelse med coaching av et team.

Vi diskuterer hva som er riktig av sine og deres i følgende setning: «Noen setter syklene sine i kjelleren, mens andre har glemt hvordan syklene sine/deres ser ut.»

Norsklæreren min sier at det er tre intetkjønnsord som slutter på -else. Hun har i tjue år lurt på hva det tredje er. De to hun vet om, er spøkelse og værelse. Kan dere hjelpe meg å finne det siste ordet?

Skal en skrive enhver (i ett ord) eller en hver (i to ord)?

Heter det «forskjellen mellom a og b er …» eller «forskjellen på a og b er …»?

Kan en skrive viss også når en mener ‘dersom, om’, altså det samme som hvis?

Jeg leser stadig oftere om folk som gror ting, enten det er planter, skjegg eller organer. Er det riktig norsk?

Kva heiter case sensitive på norsk?

Skal ein skrive beløp med eller utan komma og strek, altså «kr 500,–» eller «kr 500»? Og skal kr stå føre eller etter talet? Kva med NOK?

Kan eksklusive forkortes eks.? Hvordan forkorter man i så fall eksemplar?

Hvordan skal man begynne et brev som man vil sende til for eksempel alle kunder som et firma har i Vestfold fylke?

Når og hvordan oppstod ordet klokkertro? Er det en sammenblanding av kullsviertro og klokkerkjærlighet?

Jeg vet at dette faste uttrykket betyr ‘å avsløre noe’ eller ‘å komme med en oppsiktsvekkende opplysning’. Men hva kommer det av?

Korleis er reglane for å bruke akutt aksent i bøygde former av ord som idé og trasé?

Hva er riktig her? Og hva med «være snill Å/OG»?

Hva kan en bruke på norsk i stedet for cheerleader?

Kan dere forklare meg opprinnelsen til uttrykket å måtte til pers?

Kan eg kalle oldebarnet mitt eit barnebarnsbarn? Eg høyrer sjeldan det ordet no. Eg skriv forresten eit barn – fleire born, så kva skal eg skrive dersom eg får fleire etterkomarar av dette slaget?

Hvorfor heter det at man «snakker rett fra levra» når man sier rett ut hva man mener?

Kva er eintalsforma av kolli?