Som hakka møkk

Det ser ut til at uttrykket som hakka møkk er et sjømannsuttrykk. Det handler i så fall om frakt av guano (fuglemøkk).

Vi kommer tilbake til guanofarten, men først noen ord om en geografisk sett mer nærliggende forklaring. 

Husdyrmøkk

Før man sprer hard husdyrmøkk på jordet (f.eks. talle fra sau og geit), bør møkka hakkes, bankes eller smuldres opp på en annen måte. Det kan gå voldsomt for seg når man skal hakke, kjøre ut og spre møkka. Hakka møkk spres dessuten mer effektivt enn møkk i andre former. Dette kunne forklart uttrykket. Men om det var den riktige forklaringen, skulle man vente at sammenligningen «som hakka møkk» var vanlig i bygdemålene fra gammelt av eller i eldre litteratur knyttet til jordbruk. Slik er det ikke.

Fuglemøkk

I boka For bare stumpene. Arven fra de hvite seil og det svarte kull av Jon Winge, står det:

Endelig er skuta vel i havn, men nå venter en blanding av ørkesløs venting og blodslit med å losse skuta og ta inn ny last. Ofte kunne mannskapet selv bli satt til å hakke guano, fylle i sekker og bære om bord. Det var en drittjobb, i varmen og støvet, bokstavelig talt, så det gjaldt å gjøre seg fort ferdig. Da gikk det som hakka møkk. (Side 64–65.)

Og på side 55 samme sted:

Guano er fuglemøkk i metertykke lag mange steder langs den regnfattige kysten av Chile og på enkelte av stillehavsøyene. 

Guanofarten tok slutt før første verdenskrig, men den hakka møkka opptrer ikke i norske tekster før minst ti år etter den andre verdenskrigen. Det setter guano-teorien i et litt mistenkelig lys, men man må huske at slike uformelle uttrykk kan leve lenge i den muntlige kulturen før de setter skriftlige spor.

Det er teoretisk fullt mulig at uttrykket ble brukt med en litt annen nyanse om husdyrmøkk først, og at det siden ble tatt i bruk i forbindelse med guanofrakt; det er egentlig ingen motsetning her.

Fra brød til møkk

Til slutt et boksøk fra n-gramtjenesten ved nb.no.