Rive eller rake om rakeredskapen (eller -redskapet)?

Jeg lurer på om redskapen man bruker for å rake sammen løv og/eller gress heter rive eller rake? Jeg mener det heter en rive, og jeg irriterer meg over kollegene her i barnehagen som kaller det en rake og lærer barna å si det. Heter det forresten redskapen eller redskapet?

Svar

I det aller meste av landet heter det tradisjonelt ei rive. Det ordet bør alle lære før eller senere. Redskap har valgfritt kjønn i bokmål.

I gammelnorsk het rive hrífa. I dansk heter det rive og i svensk (blant annet) räfsa.

Ei rive er til å rake med, slik ei nål er til å sy med og en kniv er til å skjære med. Den mest sentrale redskapsbetegnelsen på et område er altså ikke nødvendigvis avledet av det viktigste verbet på det samme området.

Merk at det ligger minst to ulike gammelnorske verb under vårt verb å rive: at hrífa og at rífa; det første har mest med griping og krafsing å gjøre, og altså med raking. Det andre er det som ligger under å rive i stykker.

Fra rive til rake med et tradisjonsbrudd

Verbet å rake er jo godt kjent, så der redskapen er minst kjent, kan substantivet en rake ha oppstått som en avledning av verbet. Det har nok helst skjedd i yngre bymål.

Det kan også være tale om påvirkning fra engelsk (der ei rive = a rake) og fra sammensetninger som ildrake (glorake, ovnsrake), der rake er det eneste rette.

I nyere produktkataloger kan man finne alle mulige slags sammensetninger med rive og rake til hagebruk, ofte med rot i engelsk. 

Bare i noen svært få dialekter (som bergensk) er rake gammelt i den aktuelle betydningen, ellers betyr rake først og fremst ‘redskap til å rake/kare i ilden med’.

Noe helt annet er ei reke (uttalt /reke/, /reka/, /roko/, /ruku/ o.a.), som i Norsk Ordbok er forklart som ‘skuffel- el spadeliknande langskafta reiskap (helst av tre), m a brukt til å moka snø el møk med’.

Redskap

Redskap var et hankjønnsord i gammelnorsk, men er hovedsakelig et intetkjønnsord i dansk. Det har skapt grunnlag for en arbeidsdeling i norsk.

Redskapen kan i all norsk, også konservativt bokmål, vise til en samling redskaper. (Slik har det også vært brukt i dansk før.) Det er også det normale i betydningen ‘mannlig kjønnsorgan’.

Andre konkrete enkeltredskaper, og redskaper i overført betydning, heter i bokmål gjerne redskapet i entall. Man kan altså skille mellom «sett redskapen tilbake» (flere) og «sett redskapet tilbake» (ett). (Det siste er litt søkt når man vet hva slags redskap det er tale om, da bruker man heller det rette navnet.)

I tradisjonelt norsk folkemål (dialekt) heter det gjerne redskapen over hele fjøla (ofte uttalt /resskapen/). Mange steder har redskapet i nyere tid fått innpass både i overført betydning og med referanse til enkeltredskaper (jf. bokmål).

I nynorsk er reiskapen obligatorisk. Også i bokmål er det mulig å skrive redskapen konsekvent. 

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:02.05.2020 | Oppdatert:24.06.2022