Rive eller rake om rakeredskapen (eller -redskapet)?

Jeg lurer på om redskapen man bruker for å rake sammen løv og/eller gress heter rive eller rake? Jeg mener det heter en rive, og jeg irriterer meg over kollegene her i barnehagen som kaller det en rake og lærer barna å si det. Heter det forresten redskapen eller redskapet?

Svar

I det aller meste av landet heter det tradisjonelt ei rive. Det ordet bør alle lære før eller senere. Redskap har valgfritt kjønn i bokmål.

I gammelnorsk het det hrífa. I dansk heter det rive og i svensk räfsa.

Ei rive er til å rake med, slik ei nål er til å sy med og en kniv er til å skjære med. Den mest sentrale redskapsbetegnelsen på et område er altså ikke nødvendigvis avledet av det viktigste verbet eller omvendt.

Merk at det ligger minst to ulike gammelnorske verb under vårt verb å rive: at hrífa og at rífa; det første har mest med griping og krafsing å gjøre, og altså med raking. Det andre er det som ligger under å rive i stykker.

Fra rive til rake med tradisjonsbrudd

Verbet å rake er jo godt kjent, så der redskapstradisjonen er relativt svak (som i yngre bymål), kan substantivet en rake ha oppstått som en avledning av verbet.

Det kan også være tale om påvirkning fra engelsk (der ei rive = a rake) og fra sammensetninger som ildrake (glorake, ovnsrake), der rake er det eneste rette.

I nyere produktkataloger kan man finne alle mulige slags sammensetninger med rive og rake til hagebruk, ofte med rot i engelsk. 

Bare i noen svært få dialekter (som bergensk) er rake gammelt i den aktuelle betydningen, ellers betyr rake først og fremst ‘redskap til å rake/kare i ilden med’.

Noe helt annet er ei reke (uttalt /reke/, /reka/, /roko/, /ruku/ o.a.), som i Norsk Ordbok er forklart som ‘skuffel- el spadeliknande langskafta reiskap (helst av tre), m a brukt til å moka snø el møk med’.

Redskap

Redskap var et hankjønnsord i gammelnorsk, men er hovedsakelig et intetkjønnsord i dansk. Det har skapt grunnlag for en arbeidsdeling i norsk.

Redskapen kan i all norsk, også konservativt bokmål, vise til en samling redskaper. (Slik har det også vært brukt i dansk før.) Det er også det eneste brukbare i betydningen ‘mannlig kjønnsorgan’.

Andre konkrete enkeltredskaper, og redskaper i overført betydning, heter i bokmål gjerne redskapet i entall. Man kan altså skille mellom «sett redskapen tilbake» (flere) og «sett redskapet tilbake» (ett). (Det siste er litt søkt når man vet hva slags redskap det er tale om.)

I tradisjonelt norsk folkemål kan det likevel hete redskapen over hele fjøla (gjerne i formen /resskapen/). Mange steder har redskapet fått innpass i bokmålsbetydningene, kanskje fordi det har vært et vakuum der fra før (svak tradisjon for omtale av abstrakte redskaper), eller fordi det har oppstått tomrom i nyere tid (etter alle de mer presise ordene for enkeltredskaper som nå er mindre kjent). 

I nynorsk er reiskapen obligatorisk. Også i bokmål er det mulig å skrive redskapen konsekvent. 

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter