Imidlertid, midlertidig

Når bruker man i midlertidig, imidlertidig, i midlertid og imidlertid? Hvis alle disse er ord, da.

Svar

Bare to av disse ordene/uttrykkene finnes, og de betyr helt ulike ting:

midlertidig = som gjelder en kortere tid, foreløpig, provisorisk. Eksempler: en midlertidig bestemmelse, ordning / en midlertidig ansatt / adv: ordningen gjelder midlertidig

imidlertid = likevel, ikke desto mindre. Eksempler: Været var fint fra morgenen. Det slo imidlertid fort om. / Jeg hadde ikke lyst. Imidlertid lot jeg meg overtale.

Det er bare det første av disse ordene (midlertidig) som i dag har noe med tid å gjøre. (Før ble det av og til skrevet imidlertidig, men det er en annen sak.)
 

Før om tid – nå bare til tekstbinding 

Imidlertid har en gang i tida faktisk betydd ‘i mellomtida, imens’. Det er litt som med ordet samtidig har i dag: Når vi sier «samtidig er det slik at», mener vi gjerne bare ‘men det er også slik at’, vi tenker ikke så mye på tidsforholdet.
 
Merk at imidlertid kan være litt sterkere. Det er mer som ‘men likevel’ , ‘men samtidig’. Derfor kan man noen ganger bruke nettopp men i stedet for midlertid, hvis man stokker litt om på ordrekkefølgen. Skriver man «men», bommer man aldri på rettskrivningen.
 
Dessverre kan men bli for sterkt i en del tilfeller. Ofte er imidlertid en helt innholdstom tekstbinder. Man kan derfor ikke skifte ordet ut mekanisk.
 

I nynorsk

På grunn av det noe papirknitrende preget skal imidlertid helst ikke brukes i nynorsk. Midlertidig kan på sin side hete mellombels (bel = ‘tidsrom, stund’).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter