Til skjells år – uten sjel!

Hvorfor heter det at man kommer til sjels år og alder når man blir eldre? Og når kan man si at man er kommet dit?

Svar

For det første heter det skjells år. Skjell er et annet ord for skille eller forskjell. I gammelnorsk var ordet skil. Det betydde også vett og forstand, for å forstå er blant annet å kunne skille eller skjelne, ikke minst mellom rett og galt.

Skjells år har også vært skrevet skjels år i norsk og dansk-norsk. På nynorsk bør det skrives det skils år, som kan uttales /sjéls år/.

Når?

Å få vett og bli voksen er jo en gradvis prosess (jf. verbet å vitrast), men tre kjente grenser i denne sammenhengen er skolemoden alder, konfirmasjonsalder og myndighetsalder. I engelsk har man for øvrig uttrykket age of discretion, som har vært 14 år.

På gammelnorsk fantes skilningaraldr i tillegg til samvizkualdr ‘bevisst alder’ og skynsemdaraldr ‘fornuftsalder’.

Hverken sjelesår eller skjellsord

At det skulle handle om sjela (sjels år og alder), er en over 150 år gammel misforståelse. Kanskje gir uttrykket mening for dem som bruker det, men vi fraråder å bruke det i samme betydning som skjells år.

Noen mener at det ikke bare handler om sjel, men at sjela kommer lovlig seint i livet, i alle fall for den første dessertgenerasjonen:

arbeidsstokken [blir] eldre på grunn av [at] de store barnekullene fra 40-årene etterhvert nærmer seg sjels år og alder (regjeringen.no)

Til slutt nevner vi skjellsord og alder, en humorklisjé som snart er like vanlig som det opprinnelige uttrykket.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter