Komplimenten eller komplimentet?

Etter min språkfølelse er kompliment et intetkjønnsord, på samme måte som arrangement og engasjement. Men ordbøkene sier at det er hankjønn. Hva er riktig?

Svar

Kompliment har i rettskrivningen og ordbøkene vært et hankjønnsord (en kompliment), både i bokmål og i nynorsk. Høsten 2015 ble det åpnet for intetkjønnsbøying (et kompliment).

For ordens skyld: Vi snakker altså om det ordet som uttales /komplimang/.

Også i dansk ble det for noen år siden valgfritt med intetkjønn, men i svensk heter det fremdeles komplimangen.

Språkendring

I tekst og tale finnes ordet sporadisk med intetkjønn langt tilbake. Intetkjønn begynte å konkurrere med hankjønn i avisene rundt 1960. Etter tusenårsskiftet har intetkjønn dominert. I eldre litterære kilder dominerer derimot hankjønn kraftig, ja, helt fram til år 2000 har det overtaket. Du kan søke selv på nb.no. I dag har vi fremdeles en generasjonskløft på dette området, og snart ser vi kanskje resultatet av en aldri så liten språkendring.

To ulike ord: kompliment og komplement

Kompliment (komplimang) må ikke forveksles med komplement, som er et intetkjønnsord som uttales /-ment/. Et komplement er ‘et tillegg, en utfylling’ eller ‘et preposisjonsuttrykk’ (det siste da som grammatisk fagterm). Se også denne lista over ord som kan forveksles med hverandre.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter