Komplimenten eller komplimentet?
Jeg trodde kompliment var et intetkjønnsord, som arrangement og engasjement. Men ordbøkene sier at det er hankjønn. Hva er riktig?
Kompliment (uttalt /komplimang/) har i rettskrivningen og ordbøkene vært et hankjønnsord (en kompliment), både i bokmål og i nynorsk. Høsten 2015 ble det åpnet for intetkjønnsbøying (et kompliment).
Også i dansk rettskrivning ble det for noen år siden valgfritt med intetkjønn, men i svensk heter det fremdeles komplimangen.
Språkendring
I eldre kilder dominerer hankjønn (komplimenten) kraftig. Aller best har hankjønn hevdet seg med den lydrette skrivemåten, det ser du hvis du sammenligner komplimangen med komplimanget på nb.no. Intetkjønnsvarianten komplimentet tok for alvor opp konkurransen i avisene rundt 1960, men fikk ikke overtaket i norske tekster før etter tusenårsskiftet.
To ulike ord: kompliment og komplement
Kompliment (komplimang) må ikke forveksles med komplement, som er et intetkjønnsord som uttales /-ment/. Et komplement er ‘et tillegg, en utfylling’ eller ‘et preposisjonsuttrykk’ (det siste da som grammatisk fagterm). Se også denne lista over ord som kan forveksles med hverandre.
Var denne teksten grei?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste. Les meir om baseartiklane i spalta til høgre (eller nedst, om du er på lesebrett/mobil).
Del denne siden
