Og så eller også?

Også har trykk på første stavelse og betyr ‘i tillegg’. 

Og så har oftest trykk på andre stavelse og betyr ‘og deretter’.

Etter og så følger et verb i presens eller preteritum («og så sa jeg …»). Etter også skal det ikke stå noe verb (men det kan stå et verb foran: «jeg sa også …»).

Utdypning

Også er et selvstendig ord med egen oppføring i ordbøkene. Det betyr ‘i tillegg’, ‘til og med’. Uttalen er normalt /åsså/, med trykk på første stavelse (altså og). Eksempler på bruk,med understreking av det ordet også henger sammen med:

• Også du, min sønn Brutus.
• Nå har vi også vært i Syden.
• Nei, kommer du også?
• Det var da også et slags svar!

Spesiell bruk av ordet (eller også):

• Nå får du enten komme eller også være uten mat. 

Og så er bare to ord som kommer etter hverandre og betyr det samme som ‘og deretter’, som i dette eksempelet:

• Vi dro først på kino, og så dro vi på fisketur.

Trykket ligger her klart på så: /å så/. Det følger ofte en hel setning med subjekt og verbal etter. Setningen kan også være underforstått:

• Vi dro først på kino og så [dro vi på] fisketur.

Det er ikke alltid opplagt at trykket ligger på så (hvis man uttaler det fort), men selv om man sier /åsså/, er det riktig å skrive det i to ord:

• Vi dro først på kino – og så dro vi på fisketur. 
• Jeg er blitt bedre til å gå på ski etter at jeg flyttet til Oslo – og så er jeg blitt litt av en festløve. 

I det siste tilfellet er betydningen nærmest ‘i  tillegg’, så vi skulle kanskje vente også, men når ordene innleder en setning og kan skiftes ut med «og dessuten» eller «for øvrig», er det alltid «og + så» vi har med å gjøre.