Og så eller også?

Vi diskuterer forskjellen på «og så» og «også». Når skal dette skrives i ett ord, og når i to?

Svar

Når trykket ligger på og, er det «også». Når det ligger på , er det «og så». Kort sagt er også = ‘i tillegg’ (se unntak til slutt), mens og så = ‘og deretter’.

Også er et selvstendig ord med egen oppføring i ordbøkene. Det betyr ‘i tillegg’, ‘til og med’. Uttalen er gjerne /åsså/, med trykk på første stavelse (altså og). Eksempler på bruk:

  • Også du, min sønn Brutus.
  • Nå har vi også vært i Syden.
  • Nei, kommer du også?
  • Det var da også et slags svar!
  • Nå får du enten komme eller også være uten mat.

«Og så» er bare to ord som kommer etter hverandre og betyr det samme som ‘og deretter’, som i dette eksempelet:

  • Vi gikk først på kafé og drakk kaffe. Og så dro vi på fisketur.

Trykket ligger her klart på : /å /. 

I de neste eksemplene er det ikke nødvendigvis opplagt at trykket ligger på (hvis man uttaler det fort) men det er likevel riktig å skrive det i to ord:

  • Vi gikk først på kafé og drakk kaffe – og så dro vi på fisketur.
  • Jeg er blitt bedre til å gå på ski etter at jeg flyttet til Oslo – og så er jeg blitt litt av en festløve. 

I det siste tilfellet er betydningen nærmest ‘i  tillegg’, så vi skulle kanskje vente også, men når ordene innleder en setning og kan skiftes ut med «og dessuten» eller «for øvrig», er det «og + så» vi har med å gjøre.

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter