Forsøk, forhør, forskjell − trykkplasseringen

Substantiv som består av for + en stavelse til, har oftest trykket på for. Eksempler: fordel, forsett, forskjell, forsvar, forfall, forsorg, forsyn, forsvar, forsøk og forhør.

Selv om noen ord av denne typen kan ha ustø aksentuering (f.eks. forlik og forbruk), tilrår vi trykk på førstestavelsen i samsvar med den vanligste uttalen. Fornuften er altså en ganske ensom ting, for den skal ha trykk på siste stavelse (-nuft). Den får riktignok selskap av enkelte negativt ladde ord, blant annet fortred og fortrykk ‘trykkende forhold’, som så å si har baktrykk.