Spiritualitet og åndelighet

Vi arbeider med å legge til rette omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemming. Vi lurer på om man kan bruke spiritualitet som synonym til åndelighet.

Svar

I dag ser vi en tendens til å bruke spiritualitet mer og mer i betydningen ‘åndelighet’. Dette skyldes først og fremst påvirkning fra engelsk, der spirituality er det allmenne ordet for åndelighet, som er et meget bredt begrep (se f.eks. Wikipedia). Vi anbefaler å bruke åndelighet for dette.

Riktignok finnes det en dyp historisk forbindelse mellom ånd(e) og spiritus. Det handler om noe luftig og gjerne hellig som til og med kan blåses inn i mennesker (jf. inspirasjon, opprinnelig ‘innblåsing’). Vi kan se litt nærmere på sammenhengen nedenfor.

Dyp sammenheng, ulik utvikling

Åndelighet og spiritualitet har hatt et langt samliv i språkhistorien. Siden ånd og spirit(us) stort sett er det samme, «burde» de avledede ordene vært synonyme, men det holder altså ikke stikk. Det spirituelle dekker ikke alt det åndelige og åndrike.

I den historiske Ordbog over det danske Sprog finnes riktignok spor av bredspektret spiritualitet: ‘det at være af åndig natur; åndeligt liv; åndrighed’. Men det betyr ikke at det er lurt å bruke spiritualitet og åndelighet helt om hverandre i dag! De har utviklet særbetydninger i ulike språk. For å sette det helt på spissen: Det finnes også en eldgammel sammenheng mellom det latinske -pir- i inspirasjon og det nordiske fis, men ordene har skilt lag, og disse luftige begrepene befinner seg nå i hver sin ende av den menneskelige erfaring.

Spirituell spesialbetydning: åndfull

I norsk har spiritualitet lenge stort sett blitt brukt i en mer spesiell betydning.

Ifølge Bokmålsordboka betyr spirituell ikke ‘åndelig’, men ‘åndfull, åndrik’ (som i «et spirituelt foredrag»), og spiritualitet betyr ‘åndfullhet’. En som er åndfull (eller åndrik), ‘kombinerer vektig innhold med elegant framføring’ eller er ‘vittig, fengslende’. Åndfullhet betyr ‘det å være åndfull’ eller ‘åndfull bemerkning’ (ofte ironisk eller nedsettende ment).

Som plussord er åndfullhet altså omtrent det samme som ‘vidd’, og ikke alle mener at det nødvendigvis går (h)ånd i (h)ånd med åndelighet i religiøs betydning.

Åndelighet i vid forstand

Å være åndelig er forklart som:

1 ‘sjelelig, motsatt legemlig’ (som i «være godt utrustet både åndelig og kroppslig» eller «åndelig og materiell kultur») 
2 ‘religiøs, motsatt verdslig’ (som i «åndelige sanger» eller «samtale om åndelige ting»)

Ordet har (sammen med det tilhørende åndelighet) også vært brukt i litt andre betydninger opp gjennom åra, men helst sporadisk. Den nye bruken av åndelighet (på linje med spirituality) kan dessuten være sterkt knyttet til visse (nye) åndelige retninger.

Fram til fortida i nordisk via engelsk?

Omtrent på samme måte har det vært skilt mellom spirituell og åndelig også på dansk og svensk. Men går vi til moderne dansk, i Den Danske Ordbog, ser vi at den brede betydningen av spirituel og spiritualitet faktisk har seilt opp på førsteplass. Også i svensk har visst vide betydninger av spirituell tidligere nærmest forsvunnet og i det siste (trolig inspirert av engelsk) kommet tilbake med litt fornyet innhold. Dette feltet er for uoversiktlig til at vi tør si noe mer om det.

Rådet

Vi vil uansett råde dere til å bruke åndelighet hvis det gjelder det åndelige kontra det materielle og verdslige. Reserver spiritualitet for det åndelige kontra det kjedsommelige. Det er fremdeles mange nordmenn som ikke vil gå med på at spiritualitet er det samme som engelsk spirituality ‘åndelighet’.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter