Spiritualitet og åndelighet

Vi arbeider med å legge til rette omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemming. Vi lurer på om man kan bruke spiritualitet som synonym til åndelighet.

Svar

I dag ser vi en tendens til å bruke spiritualitet mer og mer i betydningen ‘åndelighet’. Dette skyldes først og fremst påvirkning fra engelsk, der spirituality er det allmenne ordet for åndelighet, som er et meget bredt begrep (se f.eks. Wikipedia). Det går an å bruke ordene synonymt, men vi anbefaler å bruke åndelighet i den generelle betydningen.

Åndelighet og spiritualitet har hatt et langt samliv i språkhistorien. Både ånd(e) og spiritus viser opprinnelig til noe luftig og gjerne hellig som kan blåses inn i mennesker (inspirasjon er opprinnelig ‘innblåsing’).

Siden ånd og spirit(us) stort sett er det samme, «burde» de avledede ordene vært synonyme, men det er ikke fullt så enkelt. Ordene åndelig(het) og spirituell/spiritualiet har delvis gått sine egne veier.

På norsk har spiritualitet stort sett blitt brukt om det åndfulle kontra det kjedsommelige, jamfør utklippet fra Det Norske Akademis ordbok (NAOB) nedenfor.

I den historiske Ordbog over det danske Sprog finnes spor av bredspektret spiritualitet som dekker det meste: ‘det at være af åndig natur; åndeligt liv; åndrighed’. Adjektivet spirituell har også kunnet dekke alt dette: ‘fuld af, præget af aand, vid; aandfuld; aandrig; vittig’. I Bokmålsordboka ser vi en snevrere definisjon: spirituell er ‘åndfull, åndrik’ (som i «et spirituelt foredrag»), og spiritualitet er definert som ‘åndfullhet’. En som er åndfull (eller åndrik), ‘kombinerer vektig innhold med elegant framføring’ eller er ‘vittig, fengslende’. Som plussord er spiritualitet altså omtrent det samme som ‘vidd’, som kan være helt fritt for åndelighet.

Bokmålsordboka forenkler, men forteller mye om hva som har vært gjengs språkbruk.

Åndelig = vidt begrep

Å være åndelig er i Bokmålsordboka forklart som:

1 ‘sjelelig, motsatt legemlig’ (som i «være godt utrustet både åndelig og kroppslig» eller «åndelig og materiell kultur») 
2 ‘religiøs, motsatt verdslig’ (som i «åndelige sanger» eller «samtale om åndelige ting»)

Dette har vært de viktigste betydningene av åndelig i allmennspråket, og åndelighet har vært det tilhørende substantivet. Det står ikke i Bokmålsordboka, men det står i NAOB:

 

Fram til fortida i nordisk via engelsk?

Omtrent på samme måte har det vært skilt mellom spirituell og åndelig også på dansk og svensk. Men går vi til moderne dansk, i Den Danske Ordbog, ser vi at den brede betydningen av spirituel og spiritualitet faktisk har seilt opp på førsteplass. Også i svensk har visst vide betydninger av spirituell tidligere nærmest forsvunnet og i det siste (trolig inspirert av engelsk) kommet tilbake med litt fornyet innhold. Det nye kan være knyttet til såkalt nyåndelighet eller nyreligiøsitet. Dette feltet er for uoversiktlig til at vi tør si noe mer om det. Kanskje vil man bli nødt til å revidere de allmennspråklige ordbøkene til slutt.

Rådet

Det er fremdeles mange nordmenn som ikke vil gå med på at spiritualitet er fullt ut det samme som engelsk spirituality ‘åndelighet’. Spesifikke former for åndelighet som systematisk omtales som spiritualitet i de religiøse miljøene der de praktiseres og utvikles, må likevel kunne omtales som spiritualitet i allmennspråket også.

Vi vil nok råde dere til å bruke åndelighet hvis det gjelder det åndelige kontra det legemlige eller materielle og verdslige helt allment. Det heter fremdeles helst åndelige behov og åndelig omsorg.

Til slutt et boksøk i kilder ved nb.no som viser hvordan en fornyet interesse for åndelighet under nytt navn skjøt fart rundt 1980:

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:16.02.2016 | Oppdatert:30.11.2021