Skjellsettende = som setter skille!

Jeg ser stadig oftere at folk skriver om sjelsettende opplevelser. Det kan vel ikke være riktig? Men jeg forstår heller ikke hvorfor det skal hete skjellsettende, for det har jo ikke noe med skjelldyrking å gjøre!

Svar

Det riktige er skjellsettende. Skjell er et annet ord for skille, som i grenseskjell, men det brukes lite i moderne bokmål.

Skjellsettende betyr nesten det samme som epokegjørende. Hadde sammensetningen blitt til i dag, ville det nok hett skillesettende, men det klinger jo ikke så godt.

Andre skjell (= skiller) av samme slag

Ellers har vi å komme til skjells år og alder, men det som ligger under her, er det gamle skil ‘forstand’, altså så å si ‘evne til å skjelne (skille)’. En annen nyanse finner vi i uttrykket å gjøre rett og skjell for seg ‘oppfylle sine forpliktelser’; her ligger betydningen av skjell nær 'orden og ryddighet'. Ikke alle kjenner disse ordene, men hvis du tror skjell er helt avleggs, bør du ta en titt på ordet forskjell. Er du jurist, kjenner du også skjellig grunn til mistanke. En slik grunn er lett å skjelne, altså klar.

Sjelenød

Urovekkende mange skriver sjelsettende, som om det var snakk om besettelse. Men en del legger nok noe annet enn ‘skjellsettende’ i dette ordet. Kanskje formuleringer som sjelsettende inntrykk virkelig skal vise til noe som setter seg i sjela, noe gripende? Det kan hende dette til slutt må regnes som et nytt ord i norsk, men det kan ikke godt brukes fritt i stedet for skjellsettende.

Nynorsk

Det hele henger litt mer sammen på nynorsk, samtidig som man skjelner og skiller mer mellom ordene. Ordet eit skil (gjerne uttalt /skjél/ eller /skjell/) er tradisjonelt mye brukt for skilje og skilnad. På nynorsk skiller man altså mellom skil ‘forskjell’, skjel ‘musling’ og skjell som i skjellsord og å skjelle. Da ser man skilleg at å komme til skils år er noe helt annet enn å komme til skjellsord, som noen skriver for moro skyld.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter