Et eller ett?

Når skal vi skrive et, og når skal vi skrive ett? Hva med et eller annet og ett og annet?

Svar

Bruk ett bare når du du til sikter tallet 1 (i motsetning til 2 eller flere), eller når du ellers ville ha uttalt ordet med sterkt trykk. Bruk én t ellers.

Ett svarer altså noenlunde til one på engelsk, mens et svarer til a.

Se på forskjellen her (feit skrift = trykksterkt):

1 Jeg skal på et møte i dag.
2 Jeg skal på ett møte i dag. (Altså ikke flere.)

I (2) kunne vi ha skutt inn «bare». Det er antallet som er i fokus. I (1) fokuserer vi mer på hva slags ting det er snakk om. Det samme gjelder her:

1 Hun spiste et marsipanbrød til frokost.
2 Hun spiste ett marsipanbrød til frokost. (Altså ikke flere.)

1 Jeg har et par sokker som du kan få låne.
2 Jeg har ett par sokker, så jeg har ikke noen å låne bprt.

Før ville vi ha sagt at et er ubestemt artikkel og at ett er tallord. I dag er disse gruppene slått sammen i skolegrammatikken, og begge ordene regnes nå som mengdeord (kvantorer), en undergruppe av ordklassen determinativ (bestemmerord).

Flere eksempler og forbindelsen «et av»

«For et år siden» er nøytralt eller står i motsetning til kortere tidsrom, mens «for ett år siden» står i motsetning til to eller flere år. Også i det følgende eksemplet er det mest naturlig med ett, selv om antallet ikke er i fokus:

  • Forbedringer på ett område kan være ulemper på et annet.

Et(t) av følger de samme reglene som et(t) alene. Et eksempel:

  • Blåveisen er et av vårens underverker.
  • Blåveisen er (bare) ett av vårens underverker, gåsunger et annet.

(Merk: I «et av» ser vi at et rekker litt lenger enn det engelske a.)

Spesielle uttrykk: et(t) eller annet, et(t) og annet, et(t) eneste

Her er det valgfritt. (Det samme gjelder en/én.) Man kan følge prinsippet ovenfor og skille mellom trykklett og trykksterk bruk (ulik betydning er det neppe snakk om). Eventuelt kan man velge det enkleste (altså et) uavhengig av trykket. 

Det er nok vanligere med to t-er i ett og annet enn i ett eller annet. Men det vanligste er uansett én t.

I forbindelsen et(t) eneste hører man tydelig forskjell på variantene. Her kan man trygt rette seg etter øret.

Én og éi

Ved hankjønnsord eller hunkjønnsord er det én eller éi vi bruker for å markere ettertrykk.

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter