Berserk

På VG Nett i dag stod det følgende: «Strømkunde gikk beskjerk. En kvinnelig saksbehandler ved Vestby sosialkontor ble tirsdag slått ned av en mann som ikke fikk hjelp med strømregningen.» «Beskjerk» er en variant jeg ikke har sett før!

Svar

Det kan hende at journalisten ikke vet hva en berserk er.

På Østlandet vil uttalen være /bæsjærk/. En som ikke kjenner ordet, kan oppfatte det som alt fra /besjerk/ til /bersærk/ og /bærsærk/ (det nest siste svarer til den danske skrivemåten, det siste er den svenske med æ for ä, jf. bärsärk).

Berserkr ble i gammelnorsk tid brukt om krigere som kunne øse seg opp i et transeaktig raseri og hogge ned alt rundt seg. I dag er å gå berserk synonymt med å gå amok

Ordet består av to ledd. Det første leddet er ber. Enten kommer det av adjektivet berr ‘bar’ (altså uten brynje o.l.), eller så er det av samme rot som bjørn (jf. krigere i bjørnefell). Det andre leddet er serkr, som betydde ‘skjorte’, altså noe litt annet enn serk i dag.

Ved siden av uttrykket å gå berserk har vi sammensetningen berserkgang eller berserksgang (også skrevet berserkergang).

Noen uttaler berserk med trykket på andre staving, andre med trykket på første. Hadde ordet vært nedarvet muntlig fra gammelnorsk, ville trykket helst ligget på den første stavingen. Vi ville heller ikke ha hatt formen berserkergang i rettskrivningen. Denne varianten henger sammen med de frarådde skrivemåtene «en berserker – flere berserkere», som hverken kan kalles opprinnelige eller moderne i norsk.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter