Narrativ: bruk og genus

Kan narrativ brukes som substantiv på norsk? Hvilket kjønn har det i så fall?

Svar

Ordet kan brukes i faglig sammenheng, men vurder alltid først om fortelling er dekkende. De fleste som bruker ordet, velger et narrativnarrativet, og slik er det tatt inn i enkelte ordbøker.

Adjektivet narrativ er behandlet slik i Bokmålsordboka:

narrativ (fra lat. av narrare ‘fortelle’) fortellende; som gjelder handlingsgangen i en fortelling

Det betyr altså ‘fortellende’, men gjerne i en trangere og litt mer teknisk forstand.

Substantivet er i ordbøkene først og fremst oversatt med fortelling, og uttrykket grand narratives oversettes gjerne med de store fortellingene på norsk. Et annet ord for disse er metanarrativer. Substantivet narrativ blir brukt mer og mer i norsk i spesialbetydninger av fortelling, ofte om en mer eller mindre ideologisk preget måte å framstille f.eks. seg selv eller samfunnet på. 

Det ville vært synd om narrativ skulle overta for fortelling eller handlingsgang i allmennspråket. Men i den grad ordet har en selvstendig og nødvendig funksjon i fagspråket, bør det selvfølgelig brukes der, så presist som mulig, ved siden av adjektivet narrativ og verbalsubstantivet narrasjon. Vi har ikke oversikt over hvordan ordet brukes i litteraturvitenskapen i dag. Vi kan imidlertid slå fast at substantivet ikke er et oppslagsord i Kunnskapsforlagets Litteraturvitenskapelig leksikon (1997).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter