Narrativ: bruk og genus

Kan narrativ brukes som substantiv på norsk? Hvilket kjønn har det i så fall?

Svar

Ordet kan brukes i faglig sammenheng hvis det er nødvendig, men vurder alltid først om fortelling er dekkende. De fleste som bruker ordet, velger å skrive et narrativ, og slik er det tatt inn i enkelte ordbøker.

Adjektivet narrativ er behandlet slik i Bokmålsordboka:

narrativ (fra lat. av narrare ‘fortelle’) fortellende; som gjelder handlingsgangen i en fortelling

Det betyr altså ‘fortellende’, men gjerne i en trangere og litt mer teknisk forstand.

Substantivet er behandlet slik:

narrativ ‘fortelling’ (i flertall: narrativ eller narrativer)

– med eksempelet landets nasjonale narrativ.

Det handler ofte om en mer eller mindre ideologisk (eller til og med mytologisk) preget måte å framstille f.eks. seg selv, samfunnet eller verden på. 

Uttrykket grand narratives oversettes gjerne med de store fortellingene på norsk. Et annet ord for disse er metanarrativer.

Vurdering

Substantivet narrativ blir brukt mer og mer i norsk i spesialbetydninger av fortelling. I den grad ordet har en selvstendig og nødvendig funksjon i fagspråket, bør det selvfølgelig brukes der, så presist som mulig, ved siden av adjektivet narrativ og verbalsubstantivet narrasjon.

Det er imidlertid ingen grunn til å bruke narrativ for fortelling (generelt) og handlingsgang i allmennspråket. Det kan dessuten bli oppfattet som jålete.

Vi har ikke oversikt over hvordan ordet brukes i litteraturvitenskapen i dag. Vi kan imidlertid slå fast at substantivet ikke var et oppslagsord i Kunnskapsforlagets Litteraturvitenskapelig leksikon i 1997.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter