Fler eller flere, mer eller mere?

Jeg har lært på skolen at det heter mer uten -e og flere med -e, men jeg ser og hører stadig flere brudd på denne regelen. Er den endret? Små barn ber gjerne om «mere». Er det der det kommer fra?

Svar

I nesten sytti år het det bare mer og flere i bokmål. Det er fremdeles riktig. Variantene mere og fler er tatt inn. De betyr det samme.

Selv om «mere» kanskje klinger barnslig de stedene «mer» er det vanlige blant voksne, har tostavingsformen faktisk tradisjon både i dansk-norsk og, uavhengig av det, i en del dialekter (jf. meira på det sentrale Vestlandet). Fler har på sin side tynnere grunnlag i skrift, men har nok alltid vært en vanlig uttaleform. 

Fram til 1938 var mer og mere likestilte i rettskrivningen. Stadig flere valgte mer, som i 1938 altså ble eneform. Stillingen til fler(e) var uklar før 1938, men dette året ble også flere eneform. Det har likevel alltid vært noen som har skrevet mere og fler. I 2005 ble det åpnet for både mere og fler i rettskrivningen. 

Du kan trygt skrive som du har lært, men i ordtaket «mye vil ha mer, fanden vil ha fler», kan du gjerne sløyfe den siste e-en for rimets skyld. Det er i det hele tatt vanligere å skrive fler der det ikke kommer noe substantiv etter.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter