Delegasjonsreglement eller delegeringsreglement?
Vi arbeider med et nytt reglement for delegering av myndighet mellom ulike nivåer i kommuneadministrasjonen. Men heter det «delegasjonsreglement» eller «delegeringsreglement»? Søk på Internett viser at ca. halvparten av kommunene bruker det ene og den andre halvparten det andre.
Ing-varianten i uttrykket delegering av myndighet ble den vanligste i løpet av 1960-åra. Språkrådet har anbefalt den siden 1983. Da må delegeringsreglement kunne brukes.
Delegering er ifølge Bokmålsordboka ‘det å delegere’, mens en delegasjon er ‘utsendinger med fullmakt til å føre forhandlinger på vegne av en organisasjon, stat eller lignende’.
Det er en forenkling, for tradisjonelt er delegasjon brukt mye også i den første betydningen, men Språkrådet har altså anbefalt å utnytte det skillet som grammatikken kan tilby på dette punktet. Det innebærer å skrive delegering i handlingsbetydningen, også i uttrykket delegering av myndighet. Varianten delegeringsreglement følger automatisk av dette valget.
Ordet delegasjon kan altså reserveres for de nevnte utsendingene med fullmakt.
Finn-Erik Vinje har omtrent det samme rådet i Moderne norsk (4. utg., 1987).
Var denne teksten grei?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste. Merk at den lange teksten er for dei ekstra interesserte og tolmodige. I dei fleste artiklane finn du eit kort svar i ingressen, altså det fyrste avsnittet, som står med feit skrift. Vi rår frå å hoppa over det.
Del denne siden
