Sjanse og kjans

Heter det å ha sjangs, kjangs eller tjangs?

Svar

Dette ordet er lånt inn i flere omganger, og ch-lydene fra fransk og engelsk er blitt tilpasset norsk på ulike måter. I rettskrivningen holder vi oss til enten sjanse eller kjangs.

Vi finner riktignok vel så mye tjangs som kjangs i eldre norske tekster, men tjangs er ikke en offisiell form. Et resultat av tidligere innlån er forresten kans.

Sjanse med to stavelser (normalt uttalt sjangse) brukes mest i vid betydning, mens kjangs (på) helst viser til sjanse til å få noe (f.eks. napp hos noen av det annet kjønn, også kjangs hos), eventuelt sjanse til å klare seg. 

Kj/tj-uttalen var lenge den vanligste i enstavelsesordet, som har grunnlag blant annet i norsk sjømannsspråk, men sj- har lenge vært i framgang. Enstavelsesordet har liten plass i sakprosa, så det spiller ikke så stor rolle om man følger rettskrivningen eller ikke når man bruker det i skrift. 

Dette skrev språkforskeren Ragnvald Iversen i 1939:

(Lånord og lønnord hos folk og fant)

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:19.05.2022 | Oppdatert:30.09.2022