Sjanse og kjans
Heter det å ha sjangs, kjangs eller tjangs?
Dette ordet er lånt inn i flere omganger, og ch-lydene fra fransk og engelsk chance (henholdsvis ʃ- og tʃ-) er blitt tilpasset norsk på ulike måter. I rettskrivningen holder vi oss til enten sjanse eller kjangs.
Vi finner riktignok vel så mye tjangs som kjangs i eldre norske tekster, men tjangs er ikke en offisiell form. Et resultat av tidligere innlån er forresten kans.
Sjanse med to stavelser (normalt uttalt sjangse) brukes mest i vid betydning, mens kjangs (på) helst viser til sjanse til å få noe (f.eks. napp hos noen av et annet / samme kjønn, også kjangs hos), eventuelt sjanse til å klare seg.
Kj/tj-uttalen var lenge den vanligste i enstavelsesordet, som har grunnlag blant annet i norsk sjømannsspråk, men sj- har lenge vært i framgang.
Dette skrev språkforskeren Ragnvald Iversen i 1939:
(Lånord og lønnord hos folk og fant)
Var denne teksten grei?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste. Les meir om baseartiklane i spalta til høgre (eller nedst, om du er på lesebrett/mobil).