Den forsvunne eller den forsvunnede?

Jeg leste en tittel på en DVD-film idag, nemlig «Indiana Jones og jakten på den forsvunnede skatten». Er det virkelig riktig å skrive det slik?

Svar

Nei. Det skulle vært den forsvunne skatten, jamfør filmen Den forsvunne pølsemaker og brettspillet Den forsvunne diamanten. Å skrive den forsvunnede skatten er som å skrive den stjålede bilen (for den stjålne bilen) eller det håndskrevede brevet (for det håndskrevne brevet).

(Riktignok var den opprinnelige filmtittelen Den forsvundne pølsemaker, men forsvundne er bare en danskpreget skrivemåte av forsvunne, på linje med dansk den nyvundne frihed for den nyvunne friheten. Vil man skrive den forsvundne pølsemaker, bør man også skrive en forsvunden pølsemaker.)

Hvis du vil vite hvorfor det er galt med forsvunnede, må vi se nærmere på forskjellen mellom svake og sterke partisipp. Det krever litt konsentrasjon og tålmodighet.

Svake partisipp (som saltet)

Forsvinne er et sterkt verb. Vi kommer tilbake til bøyningen av sterke verb. Først tar vi for oss partisipp av svake verb, for der er her vi finner den ede-endelsen som vi må passe oss for.

Å salte er et eksempel på et svakt verb av den typen som ender på valgfritt -et eller -a i fortid og i partisipp. (Vi ser her bort fra andre typer svake verb.)

I bestemt form og i flertall endrer et-formen seg til -ete eller -ede. Vi må velge ett av disse to mønstrene for saltet pølse

  • den saltede pølsa – saltede pølser
  • den saltete pølsa – saltete pølser

Eventuelt kan vi skrive salta hele veien.

Sterke partisipp (som skrevet)

I likhet med forsvinne er skrive et sterkt verb. (Kjennetegnet på sterke verb er at preteritum har én stavelse og indre bøyning i stedet for bøyningsendelse: -svant, skrev/skreiv.) Sterke partisipp har to stavelser. Vi ser nærmere på det sterke partisippet skreven (eller skrevet), siden det er velkjent og lett å analysere. Sterke partisipp bøyes slik i bestemt form og flertall:

  • den skrevne anbefalingen – skrevne anbefalinger

I disse formene blir -ne lagt rett til stammen (skrev-). Det er valgfritt med en håndskrevet/håndskreven melding, men det heter uansett den håndskrevne meldingen / de håndskrevne meldingene. Merk at det ikke heter *skrevene eller *skrevede. Dette er svake former, og skrevede er partisipp av det svake verbet å skreve!

Sterke partisipp med -nn- (som forsvunnet)

Så kommer vi til sakens kjerne, nemlig sterke verb med en stamme som allerede slutter på -nn, som finne, spinne, (for)svinne og vinne. Vi kan selvsagt ikke legge til enda en n i skrift, som i funn-ne. Vi får i bestemt form og flertall

  • den forsvunne skatten – forsvunne skatter

Det heter altså den gjenfunne tingen, den myteomspunne artisten og det nyvunne trofeet.

I nyere «finspråk» og mer eller mindre skriftpreget tale hører og ser man stadig oftere formuleringer som *den gjenfunnede tingen, *det nyvunnede trofeetden *myteomspunnede artisten og den *nyskrevede sangen. Ortografisk er alt dette like galt som *det skrevede ord, *den stjålede bilen, *den forsvunna skatten osv. De nye bøyningsmåtene har antakelig oppstått først hos barn, enten barn som snakker bokmålsnært, eller skolebarn som strever med å finne den riktige formen og tar utgangspunkt i de svake verbene, som er mer tallrike enn de sterke. 

Til slutt et søk i aviskilder fra Nasjonalbiblioteket. Det er ikke så lett å se, men forekomsten av forsvunnede er flerdoblet på kort tid. 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:16.02.2016 | Oppdatert:18.04.2024