Ikke på langt nær eller på langt nær?

Hvis jeg skal uttrykke at jeg har mye mindre å rutte med enn naboen, skal jeg da si «Jeg er på langt nær så rik som ham» eller «Jeg er ikke på langt nær så rik som ham»? Det virker som om disse to uttrykkene brukes om hverandre, men all logikk tilsier jo at de har ulike betydninger.

Svar

Varianten med nektelse er den mest tradisjonelle, men begge deler godtas i dag.

Logikken er blitt ugjennomsiktig. Siden uttrykkene bare brukes til å uttrykke én ting, blir de riktig forstått uansett. I det beslektede og gjennomsiktige «ikke nær så …» må vi naturligvis ha med nektelsen.

I Bokmålsordboka står uttrykket (foreløpig) bare med nektelse, mens Nynorskordboka og Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner har valgfrihet.

Hvis du er ute etter mer bakgrunn, kan du lese videre, men det er litt tungt stoff, og noen full avklaring får du ikke.

Lignende uttrykk i andre språk

Tilsvarende uttrykk i tysk og fransk er «bei weitem nicht» og «à beaucoup près».

I eldre nynorsk var det «ikkje nåme nær» (eller «ikkje på lang lei»). På islandsk heter det «hvergi nærri», og der har vi klar nektelse i det første ordet, som betyr ‘ikke noe sted’. Vi kan sammenligne med «ikke nær så» eller mer omstendelig: «ikke tilnærmelsesvis så».

Engelsk «by far» er noe litt annet, og «far from» er ganske enkelt «langt ifra». Men for dem som ikke bruker «ikke», betyr jo «på langt nær» det samme som «langt ifra».

Lignende veksling i andre språk

Det er ikke helt uvanlig at uttrykk kan bety det samme med og uten en (ekstra) nektelse. En parallell kan være «ne … pas» og «ne … rien» (‘ikke … noenting′) i fransk. Disse uttrykkene kan også brukes uten «ne» uten at betydningen endrer seg. I dagens spansk brukes både «no en absoluto» og «en absoluto» i betydningen ‘slett ikke’, enda det i utgangspunktet bare var «no en absoluto» som hadde nektende betydning.

Langt ifra (ikke)

En mer nærliggende parallell er «langt ifra» og «langt ifra ikke». I dag regner vi varianten med «ikke» som ulogisk, men i Ordbog over det danske Sprog under langt 6.2 ser vi at «langtfra» og «ikke» i tidligere hundreår kunne brukes som gjensidige forsterkninger istedenfor som negasjoner. For å forstå hvordan det er mulig, kan vi tenke på en ytring som «Slik er det ikke – (nei,) langt ifra».

I den samme ordboka under «maade» står også den gamle pleonasmen «på ingen måte ikke» (markert med «især dialektalt»). Den forekommer også i norske tekster i dag. Også i her kan vi også tenke oss allment aksepterte ytringer som bygger bru mellom bruksmåtene, f.eks.: «Slik er det ikke – (nei,) på ingen måte.» Et godt eksempel på retorisk understreking ser vi i en artikkel i Hedemarkens Amtstidende fra 1891:

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter