Ikke på langt nær eller på langt nær?

Hvis jeg skal uttrykke at jeg har mye mindre å rutte med enn naboen, skal jeg da si «Jeg er på langt nær så rik som ham» eller «Jeg er ikke på langt nær så rik som ham»? Det virker som om disse to uttrykkene brukes om hverandre, men all logikk tilsier jo at de har ulike betydninger.

Svar

Varianten med nektelse er den mest tradisjonelle, men begge deler godtas i dag.

Logikken er blitt ugjennomsiktig.  Siden uttrykkene bare brukes i én sammenheng, til å si at noe ikke når opp eller fram, er det så «robust» at lytteren forstår det riktig uansett. I det beslektede «ikke nær så …» må vi naturligvis ha med nektelsen.

I Bokmålsordboka står uttrykket (foreløpig) bare med nektelse, mens Nynorskordboka og Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner har valgfrihet.

Lignende uttrykk i andre språk

For noen ligger det en nektelse i «på langt nær», slik at det er synonymt med «langt ifra» og engelsk «far from» (ikke med «by far»). Tilsvarende uttrykk i tysk og fransk er forresten «bei weitem nicht» og  «à beaucoup près». I eldre nynorsk var det «ikkje nåme nær» (eller «ikkje på lang lei»). På islandsk heter det «hvergi nærri», og der har vi klar nektelse i det første ordet, som betyr ‘ikke noe sted’. Det ligger nær den alternative og gjennomsiktige uttrykksmåten «ikke nær» eller mer omstendelig: «ikke tilnærmelsesvis».

Lignende veksling i andre språk

Det er ikke helt uvanlig at uttrykk fungerer (i samme betydning) både med og uten en (ekstra) nektelse. En parallell kan være «ne ... pas» og «ne ... rien» (‘ikke ... noenting′) i fransk. Disse uttrykkene kan også brukes uten «ne» uten at betydningen endrer seg. I dagens spansk brukes både «no en absoluto» og «en absoluto» i betydningen ‘slett ikke’, enda det i utgangspunktet bare var «no en absoluto» som hadde nektende betydning.

Langt ifra (ikke)

Et mer nærliggende eksempel er «langt ifra» og «langt ifra ikke». I dag regner vi det siste som ulogisk, men i Ordbog over det danske Sprog under langt 6.2 ser vi at «langtfra» og «ikke» i tidligere hundreår kunne brukes som gjensidige forsterkninger istedenfor som negasjoner. For å forstå hvordan det er mulig, kan vi tenke på en ytring som «Det er ikke slik, nei, langt ifra».

I den samme ordboka under «maade» står også den gamle pleonasmen «på ingen måte ikke» (markert med «især dialektalt»). Den forekommer også i norske tekster i dag. Også i her kan vi også tenke oss allment aksepterte ytringer som bygger bru mellom bruksmåtene, f.eks.: «Det er ikke slik, nei, på ingen måte.» Et godt eksempel på retorisk understreking ser vi i en artikkel i Hedemarkens Amtstidende fra 1891:

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter