E-post eller epost?

Stadig flere skriver epost. Er det ikke på tide å sløyfe bindestreken?

Svar

Nei. E-post og verbet å e-poste ble vedtatt som normert skrivemåte av Språkrådet allerede i 1995. Epost er fremdeles like uaktuelt som iland og abombe.

Bokstaven e kom i utstrakt bruk for elektronisk rundt midten av 1990-tallet. I dag har vi således fått bl.a. e-handel, e-forretningsdrift, e-læring og e-minister. Bokstaven brukes også med betydningen ‘energi’, hovedsakelig i ordet e-verk. (Dette i kontrast til elverk og elgitar, der el står for elektrisk eller elektrisitet(s)-. Merk at el ikke regnes som en forkortelse, men som et selvstendig ord.)

Hovedregelen ved forkortelser

Det er lang tradisjon i norsk for å benytte bindestrek etter enkeltbokstaver som står for et helt ord først i en sammensetning. Tenk bare på a-bombe, i-land og u-land, o-fag, p-pille, t-bane osv. Det eneste unntaket fra denne regelen er trolig ubåt, som ble tatt inn i språket for lenge siden. Her er u-en en forkortelse for ‘undervanns’, så bindestrek hadde vært det rette etter hovedregelen (og var faktisk vanlig da ordet var ungt). Ubåt er jo oppbygd på en helt annen måte enn ufisk.

Lengre sammensetninger

Ubåt er et unntak som nok må godtas på grunn av lang fartstid. Det er ikke så farlig. Verre er det med e, fordi dette i motsetning til u er en vanlig utlydsvokal. Uten bindestrek kan det være vanskelig å se grensen mellom leddene i sammensetninger, jf. testepost, jobbepost og juleekort (= test-e-post, jobb-e-post og jule-e-kort).

Sammensetninger med e-post kan virke tungvinte. Det er beint fram kjedelig å taste inn bindestreken. Men til gjengjeld får vi tydelige ord. Det er tross alt greiere med kvitterings-e-post og innloggings-e-post enn med alternativet. Merk at vi ikke behøver bindestrek etter post. Altså: e-postadresse.

Trykk og tydelighet

Legg også merke til trykket i sammensetninger med foranstilte enkeltbokstavforkortelser. Sammensetningen som helhet uttales med enstavelsestonelag (som i bønder og bøndene). Bindestreken gir derfor et signal om at ordet skal leses på en bestemt måte. Det er forskjell på en e-levert beskjed og en elevert samtale! Det er dessuten enklere for en leser å avkode e-læring enn elæring. Undervisning av samme slag bør skrives e-undervisning, ikke eundervisning, og elevene bør kalles e-elever, ikke eelever

Se ellers artikkelen «Hjelp, vi har fått mail» i Språknytt 1/2002. Det står mer om bruk av bindestrek på nettsidene våre.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter