Er fartøy hunkjønn?

Stemmer det at fartøy skal omtales som «hun» på norsk? Hva er i så fall grunnen?

Svar

Det finnes to ganske ulike tradisjoner for å bruke hunkjønnspronomen om (visse typer) fartøy. Den ene, som vi kan kalle «den sentimentale», finnes også i blant annet dansk, svensk og engelsk. Den andre, som vi kan kalle «den grammatiske», er mer hjemlig eller vestnordisk.

Man bestemmer langt på vei selv om man vil følge den ene eller den andre skikken (eller prøve å kombinere dem).

Den sentimentale skikken

I litterært språk og visse martitime miljøer finnes det en tradisjon for å personifisere fartøy, særlig fartøy man har tilknytning til. Dette kan være den samme tradisjonen som de har i engelsk. Ifølge den danske språkforskeren Otto Jespersen hever man fartøyet litt ut over klassen av livløse ting med bruken av et annet pronomen enn intetkjønnspronomenet det (eller it). Hun og han signaliserer en viss samfølelse. En grundigere utgreiing står i dette blogginnlegget.

Det finnes også en parallell tradisjon i flere språk for å gi båter kvinnenavn.

På engelsk kan dessuten andre kjære ting enn båter, for eksempel lokomotiv og biler, omtales på den samme måten, særlig av menn. Noen mener at skikken er mannssjåvinistisk og nedlatende, og at den bør avskaffes til fordel for noe kjønnsnøytralt.

Den grammatiske skikken

Det er viktig å være klar over at bruken av hunkjønnspronomenet kan være uttrykk for noe helt annet på norsk, i alle fall om formen er hu eller ho. I nynorsk og (tradisjonelt) i de fleste dialekter er det en rent grammatisk nødvendighet å vise til hunkjønnsord med hunkjønnspronomenet: Sola er hu/ho, månen er han. Hu/ho om et fartøy med hunkjønnsbetegnelse har i denne sammenhengen ikke noe med kvinnelighet å gjøre.

Uansett hvilken språktradisjon man står i, øker sannsynligheten for at man velger hun/ho/hu dersom fartøyet med rimelighet kan kalles ei skute.

I norsk talemål brukes ho/hu om f.eks. skuta, skøyta, jolla, snekka, ferja, jekta og hurtigruta. Hvis fartøyet først og fremst identifiseres som en båt eller en båttype med hankjønnsbetegnelse, er det derimot han som gjelder (færingen, kanoen, prammen, kutteren, sjarken, tråleren, lastebåten, ubåten og andre stålbåter). Om skip (f.eks. et slagskip eller supplyskip) brukes helst det, hvis ordet båt ikke nettopp er brukt om det samme fartøyet.

Her er et eksempel fra boka Ishavsskuter:

Andre faktorer: navn og miljø

Merk at selve navnet på fartøyet kan overstyre betegnelsen på fartøytypen uansett hvilken tradisjon man ellers opererer innenfor. En båt med hunkjønnsnavn vil det alltid være riktig å kalle hun/hu/ho.

Der navnet til og med er i samsvar med fartøytypen, skulle man tro at kjønnet var garantert, som i fregatten «Helge Ingstad» (han, eller bokmål: den). Men i sjøforsvarsspråk kan all grammatikk overstyres. Når Forsvaret skriver om fregatten at «hun ble hevet», er det en det en ordbruk som ligger nærmere engelsk enn vanlig kystnorsk.

Vi har ikke oversikt over hvordan man omtaler de største båtene. Har sjøfolk og redere overført tidligere tiders omtale av seilskuter (hun) til oljetankere? I så fall har det en viss støtte i begrepet «søsterskip».

Del denne siden