Å lene seg – på norsk?

Stadig oftere leser jeg om folk som lener seg på abstrakte ting eller andre mennesker. For eksempel:

«Vi lener oss på kunnskap og dyktige fagpersoner.»

Noen lener seg også mot infinitiver og at-setninger:

«Jeg lener mot at Liverpool taper» eller «Jeg lener mot å si ja».

Selv lener jeg meg bare på konkrete og solide ting, og da helst for å hvile. Ellers støtter jeg meg, både konkret og abstrakt. Og jeg heller til eller mot at Liverpool vinner eller mot si ja. Hvor kommer den nye uttrykksmåten fra?

Svar

Det har vært brukt sporadisk lenge, men den økende utbredelsen de siste tiårene skyldes nok engelsk lean on (lean on others, lean on advice osv.) og lean to eller towards.

På norsk heter det tradisjonelt å støtte seg til eller på nynorsk å stø seg til/på (konkret også mot), som du sier. Man kan støtte seg til fagfolk og støtte seg til eller bygge på kunnskap.  

Vi har alltid lent oss på norsk også, men ikke for å få støtte til arbeid, angrep eller noe annet aktivt.

Å lene seg kan også hete å helle seg (eller halle seg i dialekter og nynorsk). Det som heller, er skrått eller bøyd. Det er derfor vi sier å helle mot den og den oppfatningen eller helle til den og den siden.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter