Alvorlighetsgrad og andre alvorlige saker

Hva er forskjellen mellom alvor, alvorlighet, alvorsgrad og alvorlighetsgrad? Når er det riktig å bruke hva?

Baksnakke, framsnakke

Kan man bruke framsnakke om det motsatte av baksnakke, baktale, slik bl.a. kronprinsen har gjort på tv?

Balla?

Er det riktig å bruke balla om testiklene eller pungen, i skriftspråket altså?

Barnebarnsbarn?

Kan eg kalle oldebarnet mitt eit barnebarnsbarn? Eg høyrer sjeldan det ordet no. Eg skriv forresten eit barn – fleire born, så kva skal eg skrive dersom eg får fleire etterkomarar av dette slaget?

Bildrept, knivdrept

Hva mener Språkrådet om ord som bildrept, knivdrept og narkotikatatt?

Dobbelstandard?

Eg ser av og til formuleringa dobbelstandard, dobbeltstandard eller doble standarder i avisene, men er dette god norsk?

Dobbeltmoralisme?

Er dobbeltmoralisme eit norsk ord? Eg veit kva dobbeltmoral og moralisme er, men dobbeltmoralisme gir ikkje god meining.

Ein forelder?

Kan ein seie ein forelder, eller er dette berre eit fleirtalsord?

Einkvar?

Kvifor står ikkje einkvar i Nynorskordboka? Kva skal ein skriva i staden for enhver og noen og enhver?

Ekstramural

Jeg har hørt noen si at de skal i et «ekstramuralt» møte når møtet holdes et annet sted enn der de jobber til daglig. Finnes ordet ekstramural i norsk, og hva kommer det av?

Forhåndsregel eller forholdsregel?

Jeg lurer på om ordet forhåndsregel er et egentlig ord, eller om det bare er en misforståelse av forholdsregel.

Forskrive, foreskrive

Hva er forskjellen på forskrive og foreskrive?

Jeg mener å ha lest at leger både foreskriver og forskriver medisiner? Betyr da disse ordene forskjellige ting?

Gutta boys − jenta girls?

Det har lenge hett gutta boys, men i det siste har jeg stadig oftere hørt om jenta girls. Kan man si det?

Høres ut, føles ut

Kan man si at noe «høres bra ut», på samme måte som man sier at noe «ser bra ut»? Hva med «føles ut»? Og hvorfor heter det egentlig «å se ut»?

I forhold til

Dette uttrykket har vært mye kritisert. Det skal visst brukes når det betyr «sammenliknet med», men aldri ellers. Stemmer dette?

Jævlast

Kvifor står ikkje uttrykket å jævlast/jævles i ordlistene? Det er eit folkeleg uttrykk med lang tradisjon og godt fotfeste i fiskeri og arbeidarkultur langs heile kysten.

Kjøre, seile eller gå med båt?

Jeg har skrevet en artikkel om at man snart kan «gå med båt til Nordpolen». Som helt vestlending, halvt sørlending og halvt nordlending er jeg blitt opplært til at man «går med båt». Østlendingene i redaksjonen ler av meg. Jeg tyr nå til Språkrådet for å få svar på hva som er riktig.

Klikk eller trykk

Vi diskuterer om det heter klikk eller trykk i sammenhengen «Klikk her for å bestille» eller «Trykk her for å bestille». Dette gjelder i tekst på nett.

Korrigent

Kan eg bruke korrigent om ein person som korrigerer noko – slik ein dirigent dirigerer?

Kredibel og kredibilitet – utan kred i rettskrivinga?

Eg finn ikkje kredibilitetkredibel eller kred i ordbøkene mine og heller ikkje i ordboka til Språkrådet på nettet. Er dette ord som ikkje skal brukast på norsk? Og kva er eigentleg den rette tydinga?

Landsmanninne

Ordet landsmanninne vert brukt ein del av sportsjournalistar, spesielt i NRK. Er dette eit verkeleg ord, eller er det berre noko som einskildpersonar i Kringkastinga har funne på, og som dei nyttar for moro?

Maskulinist – det motsette av feminist?

Er ein maskulinist det mannlege motstykket til feminist? Kor lenge har det vore i bruk, og er det brukande i dag?

Mykje vêr / mye vær

Eg høyrer no støtt at det er mykje vêr (eller på bokmål: mye vær) der eller der. Er dette rett ordbruk?

Månte for måned?

I reklamen hører man stadig om all den dataen man kan overføre til «neste månte», og i bankreklamene får man vite at man sparer mer penger i «månten» enn man gjør i andre banker. Hvordan kom dette inn i språket, og er det virkelig godkjent bokmål?

 

 

Opphaver

En kunstnerorganisasjon ønsker å få etablert ordet opphaver om den som har opphavsrett til et åndsverk. Grunnen er at det vil være kjønnsnøytralt, noe det tradisjonelle opphavsmann ikke er. Er dette et ord som bør tas i bruk i lover og forskrifter? Hva med skaper i stedet?

Prank og practical joke

Opp gjennom åra har eg høyrt særleg byfolk tala om practical jokes, som om det var eit engelsk fenomen. No snakkar dei unge om prank, som om det var eit nytt fenomen. Men før alle fekk fjernsyn her i grenda, dreiv vi mykje med slike aktivitetar. Vi kalla det pretter eller spikk. Men det er kanskje ikkje rekna som korrekt norsk?

Preventivitet?

Er det mulig å skrive preventivitet i stedet for f.eks. preventiv effekt? Ved mange liknende adjektiv kan en jo bare legge til -itet og få et substantiv (jamfør objektiv > objektivitet, stabil > stabilitet osv.)? 

Rasjonale

Eg arbeider i Forsvaret, der ordet rasjonale i den seinare tid er vorte litt av eit moteord. Trengst det i norsk, eller er det berre jåleri?

 

Senioritet

Er senioritet et greitt ord å bruke på norsk? Det blir mellom anna nytta av kommunikasjonsbyrå, og Google viser ein god del treff. Sambuaren min, som er journalist, meiner at senioritet ikkje kan nyttast på norsk, men eg tykkjer det er ein sær synsmåte.

Siktet for grov kroppsskade

Mediene har begynt å bruke ordet kroppsskade for det eldre legemsbeskadigelse. Jeg mener det må være kroppsskading man kan siktes for. Har jeg rett?

 

 

 

Sjekke av og huke

Noe vi har tatt stilling til og kanskje gjort oss ferdig med her på jobben, kaller vi avsjekket. Vi har tatt avsjekk. Det minner om når politiet opplyser at noen er «sjekket ut av saken» – vi huker liksom av på lista. Jeg får ikke tilslag på å sjekke av eller avsjekke i Bokmålsordboka. Heller ikke huke av står i ordboka. Kan vi ikke bruke disse ordene?

Skjegget du gror, gror på meg!

Jeg leser stadig oftere om folk som gror ting, enten det er planter, skjegg eller organer. Er det riktig norsk?

Somtid og allveg = sometimes and always

I ei bok som heiter Trønderkveld (1946), har eg komme over to tidsuttrykk som ikkje står i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka: sumtid og allveg. Har dei noko med det engelske sometime(s) og always å gjere?

Starte opp og stoppe opp

Kva er skilnaden mellom «å starte» og «å starte opp»? Er «opp» nødvendig? Og kva med «å stoppe opp»?

Strengt talt eller strengt tatt?

Ja, hva heter det, strengt tatt/talt?

Tankesmia eller tenketanken

Vi skal starte en tenketank, tenkesmie eller tankesmie. Hva bør vi velge? Og i tilfelle smie: Bør det hete smia eller smien i bestemt form?

Tessmers? Til smers? Dessmer?

Jeg er en eldre mann oppvokst i Larvik. Jeg mener uttrykket te (til) smers i betydningen ‘i tillegg’ var ganske vanlig i min barndom. Jeg har også hørt det i Østfold. Hvor utbredt er dette uttrykket?

Trilemma

Eg kom over ordet trilemma i ein avistekst. Ordet er brukt om ein situasjon der ein må velje mellom tre vonde. Er dette eit kurant ord i norsk, og kan -lemma brukast med andre talformer òg?

Uhelse

Er uhelse et norsk ord, og hva betyr det i så fall?

Vedrørende, angående

Ettersom jeg skriver en del vedtak i jobben, lurer jeg på når det er rett å bruke ordene vedrørende og angående. Er det hipp som happ hva jeg velger?

Virker være, virker å være

Stadig oftere ser jeg folk skrive at noe «virker å være» eller «virker være» slik og slik. Er det korrekt norsk eller påvirkning fra engelsk «seems to be»?

Å innlede en setning med «men» eller «og»

På barneskolen lærte vi at man aldri skal begynne en setning med «og» eller «men». Men er dette egentlig en regel? Og hvor stammer den i så fall fra?

Å kompromisse

Er det tillatt å skrive å kompromisse i stedet for å inngå kompromiss?

Å lene seg – på norsk?

Stadig oftere leser jeg om folk som lener seg på abstrakte ting eller andre mennesker. For eksempel: «Vi lener oss på kunnskap og dyktige fagpersoner.» Noen lener seg også mot infinitiver og at-setninger: «Jeg lener mot at Liverpool taper.» Selv lener jeg meg bare på konkrete og solide ting, og da helst for å hvile. Ellers støtter jeg meg, både konkret og abstrakt. Og jeg «heller til» eller «mot» at Liverpool vinner. Hvor kommer den nye uttrykksmåten fra?

Å tenke i tide og utide

Stadig oftere hører jeg at journalister benytter verbet å tenke når de intervjuer folk. De spør ikke lenger hva intervjuobjektet mener, tror osv. Kan dette være riktig språkbruk?