Månte for måned?

I reklamen hører man stadig om all den dataen man kan overføre til «neste månte», og i bankreklamene får man vite at man sparer mer penger i «månten» enn man gjør i andre banker. Hvordan kom dette inn i språket, og er det virkelig godkjent bokmål?

 

 

Svar

Det er ikke korrekt etter rettskrivningen, og /månte/ kan vanskelig kalles en uttaleform av måned. Men vi må nok godta at det er blitt hetende månte i mange dialekter.

Trolig har månte oppstått på denne måten:

en måned – flere måneder > flere månder > flere månter.

«Flere månter» (men ikke «en månte») har vært akseptert som halvoffisiell bokmålsuttale, se Bjarne Berulfsens Uttaleordbok (1969):

Idet «månter» var en realitet, var entallsformen «månte» nesten nødt til å utvikle seg. Den er nok gammel i talemålet, og det er over hundre år siden den stod på trykk første gang (vel i gjengivelse av tale).

Måna(d) og måne i dialektene

På bygdene har måned mange steder hett bare

ein måne – fleire måna(r),

akkurat som himmellegemet. Andre steder er avledningen månad (fra gammelnorsk mánaðr) blitt bevart, med stum d, som  

ein måna(d) – fleire måna(de)r.

Den stungne d-en (ð, som i engelsk thefalt bort i norske bygdemål for mange hundre år siden, men i dansk-norsk ble den herdet til d og senere t. Da var veien til /månte/ åpnetVarianten månte sprer seg i talemålet – på bekostning av både måne, måna(d) og måned.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter