Blir du skadd, skadet eller skada på bokmål? Og er børsa di ladd, ladet eller lada?

Det kan faktisk hete alt dette, men vi skal prøve å luke litt.

Vi begynner med å slå fast at de nyere talemålsvariantene skada og lada kan brukes i skrift i alle former. De bør helst ikke blandes med de andre formene. Videre kan de litt sjeldne skriftmålsformene skadete og ladete brukes (konsekvent) for skadede og ladede.

Nedenfor konsentrerer vi oss om de andre og mer tradisjonelle skriftmålsformene. Vi setter opp to reindyrka system. For å finne ut hvilket av dem man sokner til, kan man spørre seg hvilken av disse to rekkene med formuleringer man foretrekker: 

• Børsa var ladd, men ingen dyr var drept eller skadd. Jeg skadde meg stygt da jeg ladde børsa. De skadde batteriene var utladde.
• Børsa var ladet, men ingen dyr var drept eller skadet. Jeg skadet meg stygt da jeg ladet børsa. De skadede batteriene var utladet.

Det første (med -dd og -dde) svarer til A nedenfor, det andre (med -et og -ede) svarer til B.

To system

A) 

Partisippformer i predikativ stilling (etter verb):

den/det er skadd – de er skadd(e)
den/det er ladd – de er ladd(e)

(Flertalls-e-en til slutt ovenfor brukes bare av og til når ordet klart viser til en tilstand og ikke et resultat. Etter blir/ble ser vi den aldri i bokmål.) 

Partisippformer i attributiv stilling (det vil si foran substantivet):

den/det skadde (personen, dyret osv.) – de skadde (dyra, personene osv.)
den/det ladde (børsa, batteriet osv.) – de ladde (børsene, batteriene osv.)

Slik går også uskadd, uladd, utladd osv.

B)

Partisippformer i predikativ stilling (etter verb):

den/det/de er skadet 
den/det/de er ladet 

(Formene med -ede brukes knapt i tilstandsbetydning i flertall.)

Partisippformer i attributiv stilling (foran substantivet):

den/det skadede (personen, dyret osv.) – de skadede (dyra, personene osv.)
den/det ladede (børsa, batteriet osv.) – de ladede (børsene, batteriene osv.)

Slik går også uskadet, uladet, utladet osv.

Hvor konsekvent må man være?

Lade og skade er to ulike ord. Selv om det er språkhistorisk ryddig å behandle ordene likt, krever ikke rettskrivinga lik bøying.

Hva med hvert enkelt ord? 

De fleste skriver ladde våpen og at børsa er ladd. Det er mer vingling på den teknologiske fronten, kanskje fordi språkbruken der har mindre rot i norsk talemålstradisjon. Derfor ser man ikke ladde batterier like ofte som ladde våpen. Det er egentlig ingen grammatisk grunn til å forskjellsbehandle børser og batterier, men det kan ikke kalles galt heller.

Økning i antall skadde

Nedenfor ser du frekvensendringer i aviskilder de siste tiårene. Skadde har fått overtaket. Skadede går lenger tilbake i skrift, men i talemålet rundt omkring i landet er skadde det mest tradisjonelle.