Skutt og drept

Når vi før i tida hørte at noen var skutt, enten det ble ytret i lokal dialekt eller i riksspråk i mediene, var det ingen tvil om at vedkommende var drept. Nå for tida kan man ikke være sikker, for det legges gjerne til at vedkommende er drept. Hva har skjedd?

Svar

Det er ingen tvil om at det har vært en sterk tradisjon i norsk for at skutt = ‘drept med skytevåpen’. Du må gjerne holde deg til den. Men det er vanskelig å hindre noen i å presisere ved hjelp av tillegget «og drept»

I Norsk Riksmålsordbok står det at en delbetydning (i) av skyte = ‘nedlegge, felle, drepe ved et skudd’, men vi har også en delbetydning g: ‘treffe, ramme med skudd’ (riktignok med færre eksempler). I det såkalte grunnmanuskriptet til Norsk Ordbok står det om skyta: ‘råka (og helst drepa) med skot’.

I teorien har det to ulike følger å bli skutt, men det er klart at skutt har blitt brukt entydig om å bli drept. Skutt har fungert tydelig nok før og er det fremdeles for mange språkbrukere. Disse kaller vi språkbruker A nedenfor. 

To system

Språkbruker A (tradisjonell):
1 drept av skudd = skutt [punktum!]
2 såret av skudd = skutt i (den og den kroppsdelen), truffet/såret (av skudd), (om dyr:) skadeskutt

Språkbruker B (ofte yngre):
1 drept av skudd = skutt og drept
2 såret av skudd = skutt (og såret) (ev. skutt i armen eller annen kroppsdel) 

Ordren «skyt NN» til språkbruker A er fatal uten presiseringen «der eller der». Ordren «skyt NN» til språkbruker B er ikke like klar. Språkbruker A kan neppe ytre «Jeg er skutt!» om han eller hun selv skulle bli gjort til blink (fordi det vil være for seint). Det sier seg selv at det må bli alvorlig gnisning mellom disse systemene, og det er vanskelig å opprettholde system A når noen først har begynt å tvile på at skutt = drept.

Dyr og mennesker

I Norge har det blitt skutt mest i forbindelse med jakt. Skutt er da oftest drept (= A ovenfor). «Jeg skjøt og drepte rypa» høres rart og omstendelig ut. Skyting som dreper, trenger ingen presisering. Skyting som ikke dreper, er derimot et alvorlig avvik som må presiseres, f.eks. med «skadeskutt».  

Når kriminalitet og krig blir mer dominerende enn jakt, hører man relativt mer om skyting mot mennesker. Dessuten reddes folk stadig oftere etter å ha blitt truffet av et skudd. Det alvorligste utfallet krever en entydig formulering. Hvis alle var språkbrukere av typen A, ville det at «skutt» stod alene, vært presisering god nok. Men for andre er det fristende å legge til noe for å presisere. Tillegget «og drept» gjør ytringen krystallklar for alle. Bivirkningen er at ytringen «skutt», som var temmelig klar før, blir mer uklar.

Oppløsning?

Kanskje har disse drivkreftene vært virksomme:

1 Det fantes allerede en liten tvil hos noen få om hva følgene av å bli skutt, var. Vi finner dessuten fra gammelt av formuleringer som skudt i hjel / skoten i hel (riktignok trolig mer som en retorisk understreking av alvoret enn som presisering av hva som hadde skjedd).

2 Andre språk opererte med en presisering. Det er nok ikke tilfeldig at skutt og drept («skudt og dræbt») første gangen opptrer i en nyhetssak fra USA (jf. shot and killed). Nyheter fra utlandet ble spredt mer og mer, og oftest var skyting i slike meldinger noe som rammet mennesker.

3 Tvilen spredte seg. Det var ikke nødvendig med utbredt tvil, det var nok at emnet var så alvorlig, og at faren for misforståelse var så stor. Også mange som mener at «skutt» egentlig er tydelig nok, vil presisere med «og drept» når de vet at det finnes tvil hos mottakeren.

4 Også snever ordboklogikk tærer på den språklige tradisjonen. Rent teknisk og logisk kan man jo skyte uten å drepe, ja, til og med uten å treffe. Når man tenker i slike logiske baner, gjør det ikke inntrykk på en at skutt har implisert drept i vanlig språkbruk.

Konklusjon

På grunn av den sterke tradisjonen må det være i orden å si bare skutt om noen som er drept av skudd, selv om det vil bli misforstått av en del. Det «gamle» systemet kan vanskelig avskaffes uten videre.

Det «nye» systemet (B) gir unektelig fin symmetri isolert sett, vel å merke hvis det blir praktisert av alle: Vi får overbegrepet skutt, som enten kan være skutt og drept eller skutt og såret. Men vi mister et økonomisk uttrykk, nemlig skutt alene. For hva skal det bety i den nye språkbruken?

Til slutt: beskyte eller skyte på?

Hva med beskyte, spør en del. Nei, det er «bare» å skyte mot noen. En som er beskutt, kan være like hel. Noen mener dessuten at skutt på = ‘skutt og skadet’, men det er nok mulig å komme helskinnet fra slik «påskyting» også.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter