Skutt og drept

Det er en sterk tradisjon i norsk (og svensk) for at skutt = ‘drept med skytevåpen’. Du kan gjerne holde deg til den. Men det er vanskelig å hindre noen i å presisere ved hjelp av tillegget «og drept» eller «i hjel».

Det er ingen tvil om at skutt i stor grad har blitt brukt til å uttrykke drept med skytevåpen, og det må fremdeles regnes som både korrekt og tilrådelig. De som bruker skutt slik, kaller vi språkbruker A i fortsettelsen nedenfor, der spesielt interesserte kan fordype seg i emnet.

To system

I Norsk Riksmålsordbok står det at en delbetydning (i) av skyte = ‘nedlegge, felle, drepe ved et skudd’, men vi har også en delbetydning g: ‘treffe, ramme med skudd’ (riktignok med færre eksempler). I det såkalte grunnmanuskriptet til Norsk Ordbok står det om skyta: ‘råka (og helst drepa) med skot’. Det er altså et visst logisk grunnlag for å bruke skutt i en videre betydning som krever presisering når noen er drept av skudd, jf. B nedenfor.

Språkbruker A (tradisjonell):
1 ‘drept av skudd’ heter skutt [punktum!]
2 ‘såret av skudd’ heter skutt i (den og den kroppsdelen), truffet/såret (av skudd), (om dyr:) skadeskutt

Språkbruker B (ofte yngre):
1 ‘drept av skudd’ heter skutt og drept (eller til og med skutt i hjel)
2 ‘såret av skudd’ = skutt (og såret) (ev. skutt i den og den kroppsdelen) 

Ordren «skyt NN» til språkbruker A er fatal uten presiseringen «der eller der». Ordren «skyt NN» til språkbruker B er uklar.

Jevnt over er det lettere for språkbruker B enn for språkbruker A å si «Jeg er skutt!». Og mens B til og med kan si «Jeg ble skutt tre ganger», må A f.eks. velge formuleringen «Jeg ble truffet av tre skudd».

Det sier seg selv at det må bli alvorlig gnisning mellom systemene ovenfor, og det er ikke lett å holde system A ved lag når noen først har begynt å tvile på at skutt = drept.

Dyr og mennesker

I Norge har det blitt skutt mest i forbindelse med jakt. Skutt er da oftest drept (= A ovenfor). «Jeg skjøt og drepte rypa» høres rart og omstendelig ut. Skyting som dreper, trenger oftest ingen presisering (selv om dødsskutt/daudskoten gammelt ord som brukes av og til). Skyting som ikke dreper, er derimot et alvorlig avvik som må presiseres, f.eks. med «skadeskutt».  

Når kriminalitet og krig blir mer dominerende enn jakt, hører man relativt mer om skyting mot mennesker. Dessuten reddes folk i våre dager stadig oftere etter å ha blitt truffet av et skudd. Det alvorligste utfallet krever en entydig formulering. Hvis alle var språkbrukere av typen A, ville «skutt» vært presisering god nok. Men det er fristende å legge til noe for å presisere ytringen for språkbruker B. Bivirkningen av presiseringen er at den tidligere entydige ytringen «skutt» blir mer og mer tvetydig.

Vakling og endring

Kanskje har disse drivkreftene ligget under overgangen fra A til B:

1 Det fantes allerede en liten tvil hos noen få om hva følgene av å bli skutt, var. Vi finner dessuten fra gammelt av formuleringer som skudt i hjel / skoten i hel / ihelskoten. Skut i hjel fungerte riktignok gjerne mer som en retorisk understreking av alvoret enn som en presisering av hva som hadde skjedd. Skutt kan dessuten være i snaueste laget når opplysningen kommer brått på.

2 Andre språk opererte med en presisering. Det er nok ikke tilfeldig at skutt og drept («skudt og dræbt») første gangen opptrer i en nyhetssak fra USA (jf. shot and killed). Nyheter fra utlandet ble spredt mer og mer, og oftest var skyting i slike meldinger noe som rammet mennesker. Shot to death ble også tidlig oversatt til norsk (også via dansk skudt til døde).

3 Tvilen spredte seg. Det var ikke nødvendig med utbredt tvil, det var nok at emnet var så alvorlig, og at faren for misforståelse var så stor. Også mange som mener at «skutt» egentlig er tydelig nok, vil presisere med «og drept» når de vet at det finnes tvil hos mottakeren.

4 Også snever ordboklogikk tærer på den språklige tradisjonen. Rent teknisk og logisk kan man jo skyte uten å drepe, ja, til og med uten å treffe. 

Til slutt: beskyte eller skyte på?

Hva med beskyte, spør en del. Nei, å beskyte noen er «bare» å skyte mot noen. En som er beskutt, kan altså være like hel. Noen mener dessuten at skutt på = ‘skutt og skadet’, men det er nok mulig å komme helskinnet fra slik «påskyting» også.