Neger

Vi har oppfattet det slik at neger er et rasistisk ord. Stemmer det? Og hva skal vi bruke i stedet?

Svar

Ordet neger er i utgangspunktet ikke bare rasistisk, men det kan opplagt både brukes og oppfattes slik. Det er best å velge andre ord. Når det er nødvendig, f.eks. i oversettelse av engelsk black eller african-american, kan man bruke henholdsvis svart og afroamerikansk eller afrikansk-amerikansk.

Det er Språkrådets oppgave å fastsette skrivemåten av alle slags ord i norsk, og å opplyse om bruken av dem. Språkrådet kan ikke bestemme om folk skal bruke «pene» eller «stygge» ord, men vi oppfordrer selvsagt til språklig toleranse. Det går begge veier.

To sider av saken

Det er et faktum at ordet neger (i motsetning til det klart negativt ladde nigger) tidligere ble brukt nøytralt i norsk, både av folk flest og ikke minst av dem som var særlig opptatt av like borgerretter for alle. Dette var vanlig i alle fall til uti syttiåra, så mange er oppvokst med en slik språkbruk. Det er nok urealistisk å vente at alle eldre mennesker skal skjønne hvor betent ordet er blitt. Å gå hardt på den eldste generasjonen for en ordbruk som ikke er vondt ment, kan skape motsetninger i stedet for å dempe dem.

På den andre sida er stadig flere klar over hvor problematisk ordet er blitt, kanskje gjelder det de fleste unge og middelaldrende mennesker. Mange av dem opplever selv ordet som krenkende fordi det er blitt brukt så ofte med negativ klang av rasister og andre mindre velmenende personer. Å bruke ordet når man er klar over denne situasjonen, er ikke særlig god folkeskikk.

Vi presiserer at det som står ovenfor, må leses som et råd mot å bruke ordet neger, med en tilleggsopplysning om at ikke all bruk av ordet nødvendigvis er ment nedsettende.

Noenlunde det samme sa Norsk språkråd allerede i 2001:

‘Neger’ har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt. Men i det siste har det gått fram av pressa at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikkje liker å bli kalla ‘neger’, mens andre meiner at det er greitt, så det er delte meiningar om dette blant dei det gjeld. Likevel er det grunn til å vera varsam. Språkrådet må rå folk til å tenkja seg om før dei nyttar slike sensitive ord. Det er dårleg folkeskikk å kalla folk med eit ord dei ikkje liker, same kva ‘vi andre’ måtte meina om innhaldet i ordet. (www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2006/Er_ordet_neger_diskriminerende)

Alternativ

Aller først må vi nevne «nullalternativet». I en ideell verden ville alle enten vært blinde for hudfarge eller ikke opplevd hudfarge eller omtale av hudfarge som belastende. Men siden verden langt fra er ideell, er det en god idé å redusere omtalen av hudfarge til et minimum og alltid vurdere om emnet virkelig er relevant.

Svart (og engelsk black) har en gang i tida vært negativt, men siden er det blitt både nøytralt og positivt. Situasjonen i norsk i dag er litt uklar, men det er vanskelig å komme utenom dette ordet når man først er nødt til å bruke noe. Farget (som har omfattet annen mørk hudfarge) er regnet som utdatert og kan oppfattes mer eller mindre negativt. Svart må altså brukes også om mennesker med langt fra svart hudfarge i bokstavelig forstand. Her handler det om identitet mer enn om farge.

Mørkhudet er et ganske deskriptivt og nøytralt ord, men som for de andre ordene gjelder relevansprinsippet. Både hvit og mørkhudet har bl.a. vært brukt i forbindelse med signalement. Hvor nødvendig det er, må vi nesten overlate til politiet å vurdere. Vi vil tro det kommer på linje med hårfarge og øyenfarge. (Som i andre sammenhenger oppfattes gjerne «med slik og slik hudfarge» mindre belastende enn adjektivene hvit og mørkhudet brukt alene eller sammen med ordet person. Dette skillet kan imidlertid absolutt diskuteres.) 

I omtalen av amerikanske forhold har afroamerikansk vært brukt nøytralt. Nå har det tyngre alternativet afrikansk-amerikansk overtatt, i alle fall i engelsk. Det er vanskelig å følge med på utviklingen i engelsk, som legger stadig sterkere føringer på norsk språkbruk. Språkrådet og allmennordbøkene vil nok alltid være litt på etterskudd. Vil man ha greie på de fineste nyansene, bør man heller rådføre seg med fagmiljøer som følger nøye med på denne delen av samfunnsdebatten.

Det samme gjelder avledninger som adjektivet negroid og lignende, som vi av og til får spørsmål om. Her bør det antropologiske fagmiljøet kunne gi oppdaterte svar.

Når det gjelder sammensetninger som negerarbeid og negerbolle, er det lettere å svare. Dette er langt fra å være verneverdige ord. 

Historie

Ordet neger kommer i siste instans av det latinske ordet for ‘svart’: niger. At det «bare» eller «egentlig» betyr ‘svart’, er en feilslutning. Slik fungerer ikke språket. Det ser vi lett av det nedsettende nigger, som har samme opphav.

De fleste gamle lånord i norsk har samme historie som de tilsvarende i dansk. I Ordbog over det danske Sprog ser vi at neger tidlig ble brukt mer eller mindre nøytralt om mørkhudede og mer eller mindre negativt om andre. I Den Danske Ordbog, som viser moderne dansk, står det at ordet oftest (men ikke alltid) er brukt negativt, og at det ligger et sted mellom sort og nigger. Se også artikkelen «Om ordet neger» i Nyt fra Sprognævnet 4/1995.

Om «sensitive» ord 

På nettsidene våre finner du dokumentet Sensitive ord og kronikken «Når orda røper verdiane våre».

Som det går fram av disse tekstene, har vi ikke noe patentsvar på spørsmål som dette. Det har vært viktig for Språkrådet å understreke at vi ikke har som oppgave å forby ord. Derfor har det nøytrale perspektivet kanskje vært hevdet vel sterkt innimellom. Det finnes mange grader av sensitivitet, og rådene varierer og bør variere fra ord til ord. Det er viktig å understreke nyansene.

Endelig er det viktig å være oppmerksom på at man i grupper som er utsatt for nedsettende språkbruk, ofte selv bruker de nedsettende betegnelsene. Å tro at utenforstående av den grunn kan bruke disse ordene uten negative følger, er en misforståelse.

Se ellers:

  • Oddrun Grønvik: «Er det stygt å seia ‘neger’? Om konnotasjonar, bruksmarkering og nemne for folkegrupper». LexicoNordica 9 (2002)
  • Lars S. Vikør: «Ethnonyms in Norwegian − Between Neutrality and Abusiveness». I: Språk og samfunn – heime og ute (Novus forlag, 2011)

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter