Bruk av ordet «neger»

Ordet neger er i utgangspunktet ikke bare rasistisk, men det kan opplagt både brukes og oppfattes slik. Generelt er det ikke noen god idé å omtale hudfargen til folk i utrengsmål.

Dette såkalte n-ordet medvirker sterkt til unødig fokusering på hudfarge og til oppdeling av menneskeheten i kategorier etter hudfarge. Unødvendig bruk av ord som viser til forskjeller mellom mennesker, er i praksis ofte negativ bruk. Det er best å velge andre og mer adjektivbaserte uttrykksmåter hvis man absolutt må vise til hudfarge, se artikkelen «Hvilke ord kan brukes om hudfarge?».

Historie

Ordet neger har vi fått via tysk og fransk fra portugisisk. Det kommer i siste instans av det latinske ordet for ‘svart’: niger. Men at det derfor «bare» eller «egentlig» betyr ‘svart’, er en feilslutning. Slik fungerer ikke språket. Det ser vi lett av det nedsettende nigger, som har samme opphav.

De fleste gamle lånord i norsk har samme historie som de tilsvarende i dansk. I Ordbog over det danske Sprog ser vi at neger tidlig ble brukt mer eller mindre nøytralt (eller rettere sagt deskriptivt) om mørkhudede og mer eller mindre negativt om andre. I Den Danske Ordbog, som viser moderne dansk, står det at ordet oftest (men ikke alltid) er brukt negativt, og at det ligger et sted mellom sort (som er greit) og nigger (som er svært ugreit). Se også artikkelen «Om ordet neger» i Nyt fra Sprognævnet 4/1995.

To sider av saken

Det er Språkrådets oppgave å fastsette skrivemåten av alle slags ord i norsk, og å opplyse om bruken av dem. Språkrådet kan ikke bestemme om folk skal bruke «pene» eller «stygge» ord, men vi oppfordrer selvsagt til språklig toleranse. Det går begge veier.

Det er et faktum at ordet neger (i motsetning til det klart negativt ladde nigger) tidligere ble brukt nøytralt i norsk, ikke bare av folk flest, men også av dem som var særlig opptatt av like borgerretter for alle. Dette var vanlig i alle fall til uti syttiåra, så mange er oppvokst med en slik språkbruk. Det er nok fremdeles urealistisk å vente at alle eldre mennesker skal skjønne hvor betent ordet er blitt. Det kan ta mange tiår før informasjon om ny språkbruk har nådd ut til alle samfunnsgrupper. Å gå hardt på de eldste for en ordbruk som ikke er vondt ment, kan skape motsetninger i stedet for å dempe dem.

På den andre sida er stadig flere klar over hvor problematisk ordet er, kanskje gjelder det de fleste unge og middelaldrende mennesker. Mange av dem opplever selv ordet som krenkende fordi det er blitt brukt så ofte med negativ klang av rasister og andre mindre velmenende personer. Å bruke ordet når man er klar over denne situasjonen, er ikke særlig god folkeskikk.

Vi presiserer at det som står ovenfor, må leses som et råd mot å bruke ordet neger, med en tilleggsopplysning om at ikke all bruk av ordet nødvendigvis er ment nedsettende.

Noenlunde det samme sa Norsk språkråd allerede i 2001:

‘Neger’ har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt. Men i det siste har det gått fram av pressa at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikkje liker å bli kalla ‘neger’, mens andre meiner at det er greitt, så det er delte meiningar om dette blant dei det gjeld. Likevel er det grunn til å vera varsam. Språkrådet må rå folk til å tenkja seg om før dei nyttar slike sensitive ord. Det er dårleg folkeskikk å kalla folk med eit ord dei ikkje liker, same kva ‘vi andre’ måtte meina om innhaldet i ordet. (www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2006/Er_ordet_neger_diskriminerende)

Om «sensitive» ord 

På nettsidene våre finner du dokumentet Sensitive ord og kronikken «Når orda røper verdiane våre».

Som det går fram av disse tekstene, har vi ikke noe patentsvar på spørsmål som dette. Det har vært viktig for Språkrådet å understreke at vi ikke har som oppgave å forby ord. Det finnes mange grader av sensitivitet, og rådene varierer og bør variere fra ord til ord. Det er viktig å understreke nyansene.

Endelig er det viktig å være oppmerksom på at man i grupper som er utsatt for nedsettende språkbruk, ofte selv bruker de nedsettende betegnelsene. Å tro at utenforstående av den grunn kan bruke disse ordene uten negative følger, er en misforståelse.

Se ellers:

• Oddrun Grønvik: «Er det stygt å seia ‘neger’? Om konnotasjonar, bruksmarkering og nemne for folkegrupper». LexicoNordica 9 (2002)
• Lars S. Vikør: «Ethnonyms in Norwegian − Between Neutrality and Abusiveness». I: Språk og samfunn – heime og ute (Novus forlag, 2011)
• NRKs flerkulturelle ordliste
• Tom W. Smith: Changing Racial Labels: From «Colored» to Negro» to Black» to «African American» (Public Opinion Quarterly 56(4), 496–514