Høytrykksspyler og høyttaler
Hvorfor heter det ikke høyttrykksspyler med to t-er? Det er jo snakk om høyt trykk. I ordboka står det ellers høyttaler ved siden av høytaler, så det burde vel i det minste vært valgfritt?
Når det gjelder formen høytrykk, er forklaringen slik: Det vanligste fra gammelt av er at et adjektiv som settes sammen med et etterfølgende substantiv i intetkjønn, ikke bøyes, jamfør ord som blåbær, grovbrød, gråvær, storting. Det heter høyfjell, ikke høytfjell!
Vi har også en del valgfrihet på dette området, særlig i nyere ord, jamfør paret varmtvann/varmvatn i bokmål.
Formen høytrykk stemmer med den gjengse uttalen, med tostavingstonelag (som i bønner, ikke bønder). Det er ingen grunn til å skrive høyttrykksspyler når man snakker om høytrykk i værsammenheng.
Høy(t)taler
Høyttaler er en sammensetning av en litt annen type, der t-en i høyt ikke har med intetkjønn å gjøre, men er knyttet til den adverbielle betydningen, som i høytsvevende, høy(t)lønnet osv. Det er snakk om noe som gjøres eller skjer: Det tales, sveves og lønnes høyt. Et argument for å ha valgfrihet i høy(t)taler er at det finnes uttaleformer som svarer til begge skrivemåtene.
Ellers er det nok en del inkonsekvens på dette området. Før måtte man velge mellom høgtaler og høyttaler i bokmål. I dag har man altså i tillegg høytaler.
Var denne teksten grei?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste. Les meir om baseartiklane i spalta til høgre (eller nedst, om du er på lesebrett/mobil).
Del denne siden
