Hvordan markerer man avsnitt?

Hva er den rette måten å sette avsnitt i en tekst på? Og hva bør et avsnitt inneholde?

Svar

Det er tre hovedmåter å markere avsnitt på:

1 Blanklinje

Man tar to linjeskift slik at det blir en tom linje (blanklinje) før neste avsnitt. Da lar man samtidig alle linjer begynne fra venstre marg.

2 Ny linje med innrykk

Man tar linjeskift og lar den første linja i det nye avsnittet begynne med innrykk.

3 Ny linje

Man tar linjeskift, men lar den nye linja begynne uten innrykk. Hvis dette skal fungere, kan ikke den siste linja i det forrige avsnittet gå helt ut til høyre marg.

Når bruker man hva?

Type 1 gir den tydeligste markeringen av de tre, mens type 3 er minst tydelig. Type 1 er vanlig i pc- og nettsammenheng, mens type 2 er vanlig i bøker og andre mer forseggjorte tekster. Type 3 er sjelden i vanlig tekst.

Det vanligste er å holde seg til én markeringsmåte. Det er oftest det beste. Men man kan også bruke to nivå om det virkelig trengs. I noen aviser skilles det mellom «storavsnitt» og mindre avsnitt innenfor hvert storavsnitt. Da bruker man gjerne type 1 for å markere storavsnittene og type 2 for å markere mindre avsnitt.

Å bruke blanklinje + innrykk (samtidig) er unødvendig.

Hva inneholder et avsnitt?

Avsnitt tjener til å ordne teksten og skape god oversikt over stoffet. Generelt bør man sette avsnitt når man er ferdig med noe som naturlig hører sammen, og begynner på noe nytt. Det kan være lurt å studere hvordan dette er gjort i gode skjønnlitterære og faglitterære tekster. Sett gjerne en arbeidstittel på hvert avsnitt. Da er det lettere å få oversikt over strukturen.

Under punktet Avsnitt på denne siden ser du hvordan tekst fra det offentlige kan bli bedre med gjennomtenkt bruk av avsnitt. I Kunsten å skrive godt (1998) har Aage Rognsaa viet et helt kapittel til god bruk av avsnitt.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter