Sjalusi og misunnelse

Jeg stusser når unge mennesker bruker ordet sjalu for det å være misunnelig, men i ordbøkene står det unektelig at ordene er synonyme.

Svar

Sjalu og sjalusi har lenge vært mer eller mindre reservert for misunnelse og mistro knyttet  til kjærlighet. Det å ønske seg noe annet som et annet menneske har, heter i vanlig norsk å være misunnelig, ikke sjalu. Men særlig på grunn av engelskpåvirkning sprer sjalu seg i denne allmenne betydningen.  

Ifølge Bokmålsordboka (per oktober 2018) er sjalu ‘skinnsyk, misunnelig’, mens misunnelig er ‘sjalu, avindsyk’. Her er det ene ordet brukt som forklaring på det andre. Men det er ikke snakk om full synonymi, bare overlapping. Nynorskordboka gir et bedre inntrykk av vanlig, tradisjonell ordbruk (se sjalu).

Misunnelse (avind)

Typisk misunnelse går ut på å begjære en annens eiendom, evner eller status (og eventuelt ikke å unne den andre det han eller hun har). (Før het det gjerne også avind/avund eller i nynorsk og dialekter: ovund.)

Sjalusi (skinnsyke)

Sjalusi bruker vi helst om forhold mellom tre mennesker, nærmere bestemt at A misunner B at han eller hun (virkelig eller bare i As forestillingsverden) er likt eller elsket av C. Det er ofte både kjærlighet (til C), hat (mot B) og engstelse (for å miste Cs gunst) inne i bildet. Som det står i Norsk Riksmålsordbok: sjalu skinnsyk (særl. på person som er ens rival i kjærlighet)’. (I eldre norsk talemål het det blant annet åbry/åbru/åbryen/åbruen.)

Endring

Særlig yngre språkbrukere har en tendens til å bruke ordet sjalu og sjalusi om misunne og misunnelse generelt, som i engelsk. Bildet er sammensatt også i eldre dansk, som jo er det historiske hovedgrunnlaget for norsk skriftkultur, men det er ikke dette som er grunnlaget for den nye ordbruken blant unge. (Den Danske Ordbog holder forresten på skillet, se jalousi.)

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter