Sjalusi og misunnelse

Jeg stusser når unge mennesker bruker ordet sjalu for det å være misunnelig, men i ordbøkene står det unektelig at ordene er synonyme.

Svar

Sjalu og sjalusi har lenge vært mer eller mindre reservert for misunnelse og mistro knyttet  til kjærlighet. Det å ønske seg noe annet som et annet menneske har, heter i vanlig norsk å være misunnelig, ikke sjalu. Men trolig på grunn av påvirkning fra (visse former for) engelsk sprer sjalu seg i denne allmenne betydningen.  

Ifølge Bokmålsordboka (per oktober 2020) er sjalu ‘skinnsyk, misunnelig’, mens misunnelig er ‘sjalu, avindsyk’. Her er det ene ordet brukt som forklaring på det andre. Men det er ikke snakk om full synonymi, bare overlapping. Nynorskordboka gir et bedre inntrykk av vanlig, tradisjonell ordbruk (se sjalu). Merk at det eneste brukseksempelet i begge ordbøkene er sjalu på en/ein rival.

Misunnelse (avind): to personer

Typisk misunnelse går ut på å begjære en annens eiendom, evner eller status (og eventuelt ikke å unne den andre det han eller hun har). Før het det gjerne også avind/avund eller i nynorsk og dialekter: ovund. Dette er altså et videre begrep enn sjalusi.

Sjalusi (skinnsyke): tre personer og kjærlighet inne i bildet

Sjalusi bruker vi helst om forhold mellom tre mennesker, for eksempel når A og B er gift og B er redd for at en viss C (kanskje en rival) er mer elsket av A enn det B selv er. Når B på denne måten misunner C As gunst, sier vi at B sjalu på C. (Samtidig misunner kanskje C B for ekteskapsbåndet til A.)

Norsk Riksmålsordbok sier det slik: sjalu skinnsyk (særl. på person som er ens rival i kjærlighet)’.

I eldre norsk talemål het det blant annet åbry/åbru/åbryen/åbruen.

Endring (også i engelsk)

Særlig yngre språkbrukere har en tendens til å bruke ordet sjalu og sjalusi om misunne og misunnelse generelt, som i engelsk. Bildet er sammensatt også i eldre dansk, som jo er det historiske hovedgrunnlaget for norsk skriftkultur, men det er ikke eldre dansk som er grunnlaget for den nye ordbruken blant unge. (Den Danske Ordbog holder forresten på skillet, se jalousi.)

Også i engelsk skiller man gjerne mellom envious ‘misunnelig’ og jealous ‘sjalu’. Men jealous er noe mer enn i norsk. Dessuten er jealous også ordet for det å ville ha noe for seg selv, generelt; det er i slekt med gjerrighet og eiesyke. Skillet svarer altså ikke helt til det norske. Dessuten er mye overlapping mellom envy og jealousy som går nokså langt tilbake. Sammenglidningen hos unge norsktalende er av nyere dato enn overlappingen i engelsk.

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter