Historisk presens: bruk og misbruk

Når bør man bruke historisk presens, og hvor konsekvent må man være?

Svar

Det finnes nok ikke noe enkelt svar på dette. Man bør kjenne konvensjonene i sjangeren, unngå ytterligheter, føle seg fram og ikke minst passe på timingen.

Historisk presens er gammelt. I gammelnorsk vekslet man meget fritt mellom presens og preteritum, ofte tilsynelatende umotivert. I moderne norsk brukes historisk eller «dramatisk» presens mer målrettet for å gi liv til fortellingen. Man slår gjerne over i presens idet handlingen spisser seg til. Det er blitt sammenlignet med å zoome inn på et motiv.

Stort sett er historisk presens et kurant virkemiddel, men i sportsspråket er det blitt så mye av det gode at mange irriterer seg, med rette. For mye historisk presens kan bli masete og overdramatisk. Preteritum uten variasjon kan på sin side bli litt kjedelig i lengden, men det må regnes som det normale i sakprosa.

Det er om å gjøre å finne en passende dose dramatisk presens og legge inn skiftene der det er mest naturlig.

Mer om historisk presens kan du lese i Norsk referansegrammatikk, s. 556–558.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:20.05.2022 | Oppdatert:25.06.2022