Brev(er) og kontor(er) – intetkjønn flertall uten prinsipp(er)?

Hvorfor kan det hete både flere brev og flere brever, flere kontor og flere kontorer, men bare flere hus på bokmål? Er det noen regel for dette?

Svar

Når det gjelder ubestemt flertall av intetkjønnsord på bokmål, er det vanskelig å gi enkle regler.

Flerstavingsord 

Ord med e-utlyd har -er i flertall på bokmål:

flere epler, flere stykker

Lånord som slutter på en annen vokal enn -e, har oftest  valgfrihet:

flere drama/dramaer, firma/firmaer, miljø/miljøer, nivå/nivåer, skjema/skjemaer, tema/temaer

Mange flerstavingsord med konsonantutlyd har valgfri flertallsbøyning. Her finner vi blant annet kontor:

flere album/albumer, alternativ/alternativer, apotek/apoteker, apparat/apparater, argument/argumenter, arrangement/arrangementer, bibliotek/biblioteker, departement/departementer, distrikt/distrikter, dokument/dokumenter, fenomen/fenomener, hotell/hoteller, motiv/motiver, nitrat/nitrater, organ/organer, papir/papirer, poeng/poenger (sjeldnere p.-er i sport), prinsipp/prinsipper, problem/problemer, program/programmerprosjekt/prosjekter, selskap/selskaper, sertifikat/sertifikater, system/systemer, universitet/universiteter

Brorparten er lånord. Ved disse ordene står koden n3 i Bokmålsordboka.

De fleste ord på -um og -eum/-ium er imidlertid en sak for seg, for her er henholdsvis -a og -eer/-ier de vanlige formene. Ved disse ordene står bare koden n i nettordboka. Trykk på koden for å få den nøyaktige bøyningen.

flere fakta
flere mysterier

 

Enstavingsord (og sammensetninger med slike)

Merk først at de aller fleste enstavingsordene slipper bøyning i flertall:

flere barnhus, lam, strå, tak, vers osv.

Disse er markert med n1 i Bokmålsordboka. På den andre siden er det noen få som faktisk skal ha -er i flertall, f.eks. 

flere tøyersalter

Disse er merket med n i Bokmålsordboka.

Så er det altså de som kan-er i flertall, valgfritt. De er markert med n3 i ordboka. Dette er en blandet gruppe historisk sett. Noen er gamle lånord:

flere brev/brever, fartøy/fartøyer, felt/felter, gods/godser, kart/karter, punkt/punkter, skilt/skilter, skjørt/skjørter, stoff/stoffer, verb/verber

Her kan man velge å følge hovedmønsteret i norsk (flere brevfartøy osv.) uten at det volder problemer, men særlig stoffer kan av og til ha en presiserende verdi. Vi har også noen gamle arveord med valgfri bøyning: 

flere blad/blader, bord/border, fat/fater, huller og verker. 

Flertalls-er var vanligere før. Stilnivå kan styre valget i noen tilfeller, for eksempel er huller relativt vanligere om teoretiske hull enn om hull i ting, og velger man hol eller (om utrivelig sted:) høl, kommer ingen -er inn i bildet.

Merk forresten nyansen ved bryster: Denne formen er vanligere når ordet viser til de brystene kvinner har to av, enn ellers. 

Hvor kommer -er fra?

Dansk har flere flertallsendelser enn norsk i intetkjønn (vi finner både -er og -e der vi har -er). Dansk er den historiske hovedgrunnen til at vi har flertallsendelser i intetkjønnsord i skriftmålet. Men i noen tilfeller kan norske dialekter/sosiolekter med mer flertalls-er enn annen norsk ha spilt en viktig rolle. Det gjelder særlig sørøstlandsk og bergensk.  Ja, i sørøst er det til og med grunnlag for huser, som riktignok ikke er med i rettskrivningen. 

Ord som har hatt et annet kjønn før

I en undergruppe finner vi ord som har hatt et annet kjønn i eldre tid, som krevde r-endelse i flertall da. Her har vi også en del mer hjemlige ord, f.eks. kinn/kinner (før hunkjønn), lodd/lodder (hankjønn, jf. en lott), skrift/skrifter (hunkjønn), syn/syner (hunkjønn). To eksempler på obligatorisk -er er flere lemmer og steder (hankjønn, jf. nynorsk stader). Det er ikke noen nødvendig sammenheng mellom -er i disse ordene og -er i de andre ordene som er nevnt i denne artikkelen.

Hva skal jeg velge?

Formvalget i enstavingsordene klarer folk stort sett å gjennomføre på egen hånd, på grunnlag av språkfølelsen. Vi får flere spørsmål om typen kontorer, og noen forteller at de har både sterke og uklare følelser for de ulike formene. Det er ikke så rart. Noen føler at formene med -er er mest tradisjonsrette innenfor skriftmålet, og det kan de ha rett i. Andre synes at nettopp disse formene virker barnslige, kanskje fordi de representerer utjevning av substantivbøyningen.

Om vi leter etter nytteverdien av -er, finner vi den helst i kjemien (jf. nitrater og obligatorisk salter). Ellers er det sjeldnere logisk sett bruk for et skille mellom entall og flertall. De færreste savner formen flere huser.

Det er fritt valg mellom formene der det ikke er betydningsnyanser (se ordboka). Man behøver heller ikke å være konsekvent (bortsett fra med hvert ord, selvsagt), men det kan være lurt å lage seg noen regler i stedet for å blande helt tilfeldig.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter