Per og Påls bil eller Pers og Påls bil?

Tradisjonelt skal det helst være -s etter begge eierne. Men når eierne utgjør en mer eller mindre fast frase, kan man nøye seg med én -s, som i «Asbjørnsen og Moes eventyr».

Det er få klare regler her.

Om «Per og Pål» er et fast par, kommer an på hvem Per og Pål i det aktuelle tilfellet er. «Per og Påls bil» med én felles -s er uansett én bil, ikke to. «Pers og Påls bil» med to s-er kan også være én bil. Oftest vil dette være klart ut fra sammenhengen. I en setning som «De tauet inn bakerens og hundefangerens bil» er det ut fra sakens natur rimelig å tenke seg to biler, men tradisjonelt er det også en korrekt måte å omtale en eventuell felles bil på. Dette er ikke uvanlig når paret er fast, jf  «mors og fars bil».

«Pers og Påls bil» er altså grunnleggende tvetydig. Skal man få det helt entydig, må man derfor ty til flere ord. Er det én felles bil, kan man skrive nettopp «felles bil», eventuelt kan preposisjonsomskriving gjøre nytten: «bilen til Per og Pål». «Både» eller repetisjon av «bil» kan på sin side presisere at de har én bil hver:

«i Per og Påls bil» = i Pers og Påls felles bil

«i Pers og Påls bil» = (både) i Pers (bil) og (i) Påls bil

Gruppegenitiv

«Asbjørnsen og Moes eventyr» er skoleeksempelet på det som kalles gruppegenitiv. Her har vi en fast gruppe (et par) som er kjent for noe som er felles for dem. Vi setter genitivs-s-en bare til det siste ordet når vi sikter til det de har felles, og rekkefølgen av ordene er fast. Vi snakker derimot ikke om «Ibsen og Bjørnsons verker», for de gav ikke ut bøker sammen.

Før i tida regnet man ikke med like mange faste par og grupper som kunne få gruppegenitiv. I Bibelen står det fremdeles «himmelens og jordens skaper», men mange har begynt å bruke gruppegenitiv her. Bortsett fra ett sted i den siste nynorske oversettelsen heter det i Bibelen til og med «Abrahams, Isaks og Jakobs Gud» (og til og med: «Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud»). Et helt annet eksempel er  «Industriens og eksportens hus».