Tøtta

Ordet tøtte betyr i Lofoten jente i gifteferdig alder. Hva kommer dette ordet av?

Svar

Ordet tøtte (eller tytte) er kjent i ulike (til dels motstridende) betydninger  i både nordnorske og sørnorske dialekter (se Norsk Ordbok). Ordet finnes også, i litt andre former, i svenske dialekter og i nederlandsk. Det finnes også en kobling til finsk.

Ordet tytte/tøtte kan blant annet vise til et lite jentebarn, en fremmed kvinne, en kvinne som vekker oppsikt, en stor, sterk og litt grovbygd kvinne, en dugende kvinne, en kvinne omtalt nedsettende («ei god tøtte») – eller generelt til noe av grammatisk hunkjønn, det være seg dyr eller ting. Kort sagt: det meste.

Selv om ordet også har negative betydninger, bør det ikke blandes sammen med tøyte (‘løsaktig kvinne’)! Dette ordet skal komme av lavtysk toite (visstnok en eldre form av töte ovenfor).

Tøtte/tytte kan være avledet av tutt, kanskje i betydningen lubben unge’, eller lånt fra lavtysk töte. Slik står det i Det Norske Akademis ordbok

trolig fra nedertysk töte og beslektet med tøyte, muligens beslektet med middelhøytysk tütteltütel ‘brystvorte’ og tutt; jf. tøddel; men jf. også svensk dialekt tutta liten jente’, tutte liten gutt, dansk tut barn’, muligens lydord, jf. også norrønt tuttr pusling’

Mange har pekt på finsk tyttö ‘jente’ og ment at det er opphavet, og det kan stemme i en nordnorsk sammenheng. Der må det i det minste ha vært en vekselvirkning med det finske ordet. Men det er neppe dette vi finner igjen i eldre språk på det indre Sør-Vestlandet. 

 

 

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter