Uttale av sæd og væpnet

Du har rett i at /sed/ og /vepne/ har vært det vanlige både i vanlig talemål og i uttale av bokmål og nynorsk.

Her har det altså vært et tradisjonsbrudd i talemålet. Tydeligvis må mange ha lært disse ordene først gjennom lesning, og så har de tatt i bruk en rein leseuttale. 

Æ og e må ikke tas for bokstavelig

Historisk er æ en såkalt i-omlyd av å. I rettskrivinga bruker vi ofte æ i ord (eller former) som har sammenheng med ord (eller former) med å. Eksempler: 

• ås (gud) heter i flertall æser
• væte og væske har sammenheng med adjektivet våt
• væpne kommer av våpen
• sæd har sammenheng med verbet (å) så

Det er oftest ikke noe i veien for å uttale ord med e og æ etter dialekten (altså med e for æ og æ for e der det måtte falle naturlig), men dialektgrunnlaget for æ i ordene ovenfor er tynt. Et enkelt råd er å bruke uttalen av de allment kjente ordene væte og væske som mønster for uttalen av sæd, væpne og æser.

Rundt om i landet finner man forresten stedsnavn med både seter og sæter; disse formene må heller ikke tas for bokstavelig. 

Nærmere om sæd

Sæd er et gammelt ord for det som sås (jf. utsæd); sekundært er det et ord for sperma. I eldre bibelutgaver ble det sådd sæd der det nå sås korn.

Det er ikke så rart at vi har hatt et tradisjonsbrudd i uttalen av dette ordet. 

For det første er ikke sæd et gammelt dialektord, men snarere en fagterm med rot i skriftfellesskapet med dansk. Skriftuttalen med d røper det. Gamle i dialektene er derimot intetkjønnsordene sæde og såd med stum d. Men disse ordene kan bare vise til det som sås (for sperma brukte man helt andre ord før). 

For det andre har hverken såing eller inseminasjon vært vanlige samtaleemner rundt kjøkkenbordet. Før var det nok mange som støtte på ordet sæd første gang i pornoblad eller lærebøker. Hvis de uttalte det med æ, var det kanskje ingen som rettet på dem. I neste omgang lærte de bort ordet til yngre ungdommer, med /æ/.

Æ-uttalen har altså lenge blitt spredt både gjennom skrift og tale. 

En fordel med skriftuttalen /sæd/ er at ordet blir lettere å skille fra sed, som i sed og skikk og sedvane. Men det forutsetter at alle tar i bruk skriftuttalen, og det er både urealistisk og urimelig. Og uansett må vi leve med at /veske/ kan stå for både veske og væske.