Ba, ga, sto, dro eller bad, gav, stod, drog?

Hvorfor har vi alle disse fortidsformene av be, gi, stå og dra? Og hva er best å bruke?

Svar

Det er helt valgfrie former. Formene med konsonant er mer samnordiske.

Rettskrivningshistorien

Det har vært mye fram og tilbake med dette. I 1917-rettskrivningen var bad, stod, drog og gav eneformer på bokmål. I 1938 ble ba, sto, dro og ga jamstilt, men i 1959 kom disse formene i klammer og ble såkalte sideformer. Først i 2005 ble det helt valgfritt igjen. Det var så mye variasjon i norske tekster at det virket umulig å utelukke den ene varianten.

Sammenhenger i og mellom språk

Før hørte man nok oftere /drog/ og /gav/ i talemålet, særlig i en del dialekter, men i dag er det vanlig å regne den siste konsonanten som stum (jamfør ord som vid og haug). Utlydskonsonanten i bad, drog, gav og stod er der først og fremst på grunn av selve skrifttradisjonen og dernest av etymologiske grunner, for å vise sammenhengen med ord som bedende, dragning, giver, stand osv. I dansk og svensk holder de på formene med konsonant til slutt, det samme gjelder nynorsk.

Råd

Språkbrukerne står i dag helt fritt når de skriver. Hvis man legger vekt på lydretthet og kanskje er mindre opptatt av å bruke fellesnordiske former, er de korte formene et naturlig valg. Hvis man er opptatt av sammenhenger i språket, byr de lange formene seg fram.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter