Ba, ga, sto, dro eller bad, gav, stod, drog?

Hvorfor har vi alle disse fortidsformene av be, gi, stå og dra? Og hva er best å bruke?

Svar

Det er helt valgfrie former, og du må selv velge mellom dem. De lange formene er eldst og mest samnordiske. De korte formene bunner i et lydretthetsideal (ortofoni) som aldri har blitt enerådende i rettskrivningen.

Rettskrivningshistorien

Det har vært mye fram og tilbake med dette. I 1917-rettskrivningen var bad, stod, drog og gav eneformer på bokmål. I 1938 ble ba, sto, dro og ga jamstilt, men i 1959 kom disse formene i klammer og ble såkalte sideformer. Først i 2005 ble det helt valgfritt igjen. Det var så mye variasjon i norske tekster at det virket umulig å utelukke den ene varianten.

Sammenhenger i og mellom språk

Før hørte man nok oftere /drog/ og /gav/ i talemålet, særlig i en del dialekter, men i dag er det vanlig å regne den siste konsonanten som stum (jamfør ord som vid og haug). Utlydskonsonanten i bad, drog, gav og stod er der først og fremst på grunn av selve skrifttradisjonen og dernest av etymologiske grunner – for å vise sammenhengen med beslektede ord som bedende, dragning, giver, stand osv. I dansk og svensk holder de på formene med konsonant til slutt, det samme gjelder nynorsk.

Råd

Man kan altså fritt velge det man foretrekker. Hvis man legger vekt på lydretthet og ikke er opptatt av å bruke fellesnordiske former, er de korte formene et naturlig valg. Hvis man er opptatt av sammenhenger i språket, byr de lange formene seg fram.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter