Ta til etterretning/orientering

Er det noen forskjell mellom å ta noe til etterretning og å ta noe til orientering?

Svar

Å ta til etterretning betyr det samme som å ta til orientering, men noen legger mer i den første uttrykksmåten (oppfølging o.a.). Hvis man bare mener merke seg eller notere seg, kan det være tryggest å bruke disse andre uttrykkene.

Etterretning kommer opprinnelig av å rette seg etter noe, men det har i lange tider blitt brukt allment om nyheter, meddelelser og andre opplysninger, jf. også tysk Nachrichten ‘nyheter’. 

Ordbøkene

I Norsk Riksmålsordbok står det om å ta til efterretning:

(foreløbig) erkjenne mottagelsen av (noget) uten å uttale sig mere om det: saken blev tatt til efterretning

Dette er jo temmelig slapt, og langt fra å rette seg etter noe. Potensielt litt mer forpliktende er et beslektet uttrykk tolket samme sted, hvis ikke rettledning også er brukt i utvannet betydning:

«ta sig noget til efterretning» til oplysning, til påminnelse, rettledning

I den historiske Ordbog over det danske Sprog står det at å tjene til efterretning nok kan bety å være rettesnor, men å ta til efterretning er likevel bare å

anerkende modtagelsen af en meddelelse olgn. uden i øvrigt (foreløbig) at tage stilling dertil ell. foretage sig noget i den anledning

Det er vanskelig å holde ord synonyme over lang tid. Siden etterretning i den rene informasjonsbetydningen er lite brukt i dag (utenom militær etterretning), er det lett å legge noe mer enn orientering i det og tolke inn (igjen) ‘det å rette seg etter noe’.

Det samme har skjedd i dansk, se de to betydningene i Den Danske Ordbog:

1 modtage og notere sig en meddelelse, en afgørelse el.lign. uanset hvad man mener om den
2 modtage en besked og rette sig efter den

Svenska Akademiens ordbok ser vi at sammenblandingen ikke er et nytt fenomen.

Både lokalpolitikere og rikspolitikere oppfatter uttrykket til etterretning ulikt, jf. VG 25.5.1994 (s. 4–5).

Hvis man vil gardere seg mot misforståelser, kan det være lurt å bruke helt andre ord.

Hva er orientering uten «etter-retning»?

Nå kan man hevde at opplysning uansett er eller bør være veiledende for videre handling. I så fall er både orientering og etterretning (også i vid betydning) noe tanken (og med varierende treghet legemet) retter seg etter, altså noe mer enn ren registrering eller «arkivering». Men her er vi på et etymologisk eller filosofisk nivå der alt blir ganske uhåndterlig! Kanskje har det variert historisk og geografisk hvor samvittighetsfullt man har tatt ting til etterretning, uavhengig av ordlyden.

Nynorsk

I tradisjonell nynorsk slipper man å operere med kunstige skiller mellom uttrykkene. Det kan rett og slett hete å ta til vitring eller å ta til vitende. Det er rene og gjennomsiktige ord. Men hva man gjør når man vet noe, er fremdeles et åpent spørsmål.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter