På krita – kreditt på norsk

Krit i «å handle på krita» må vel komme av latin kredit?

Svar

Det er ikke dumt tenkt, og slik blir det vanligvis oppfattet, sier Ordbog over det danske Sprog. Men det stemmer nok ikke. Krit er kritt. Bokmålsordboka og Nynorskordboka forklarer krita med at «gjeldspostene ofte ble skrevet med kritt på en tavle».

På dansk heter det på kridt, og på vanlig bokmål skulle man vente at det het på kritt (som også brukes), på krittet eller på krittene. I nynorsk må det hete krit eller på krita (jf. f.eks. krut for krutt), og det er krita som er blitt det vanlige i norsk skrift. Krita kan tolkes som hunkjønn entall eller intetkjønn flertall, og begge deler er teoretisk mulig på nynorsk og i dialekter. En særnorsk skrivemåte og bøyning av kritt er altså obligatorisk i bokmål i akkurat dette uttrykket.

Men i den grad krita uttales med tostavingstonelag (som bønner, ikke bønder), stemmer det merkelig bra med det svenske ordet for kritt, nemlig krita (flere kritor). 

Uansett har Hans Lind i Nordlandsvisor (Kristiania 1910) viet en hel vise til det å ta på borg eller få på krita. (Verbet å borge er forresten motstykket til verbet å krite.)

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter