Ses eller sees? Gis, fås, tas?
Heter det ses eller sees? Anses eller ansees? Enn gis, fås, tas? Eller skal det være gies, fåes, taes?
I slike verb (verb som slutter på rotvokalen) er disse passivformene nå obligatoriske:
gis, fås, tas, nås osv.
Det skal altså ikke være noen e før s-en.
Unntakene er:
sies
sees/ses (valgfrie former)
Slik har regelen vært siden 2005.
Merk at infinitivsformen alltid er lik presensformen:
infinitiv – presens
å sees – vi sees
å ses – vi ses
å tas – det tas
Passiv infinitiv brukes ikke så mye med infinitivsmerket å foran, men desto mer etter hjelpeverb: skal tas, må se(e)s.
Du finner de samme opplysningene ved å slå opp i Bokmålsordboka og trykke på «Vis bøyning».
Var denne teksten grei?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste. Les meir om baseartiklane i spalta til høgre (eller nedst, om du er på lesebrett/mobil).
Del denne siden
