Riktig bruk av senke (senket) og synke (sank, sunket)

Ja, Blücher ble senket.

Synke og senke er parverb, det vil si at de er nær i slekt og ligner hverandre i form og betydning. Her er bøyningen:

å synke – synker – sank – har sunket (er sunket)
å senke – senker – senket – har senket (er senket)

Senket heter oftest senka i talemålet. Senka kan også brukes i skrift.

Synke er et sterkt verb (preteritum har én stavelse: sank), mens senke er et svakt verb (preteritum har bøyningsendelser: -et og -a).

Hva synker, og hva senker?

Ting synker, enten av seg selv eller fordi noen senker dem. Synking er en hendelse, mens senking også er en handling.

Eksempler:

SYNKE
båten synker i dag
båten sank i går
båten har visst sunket før
partisipp: båten er sunket i havet

SENKE
noen senker båten i dag
noen senket (senka) båten i går
noen har visst senket (senka) båten før
partisipp: båten er senket (senka) i havet

Synke er et såkalt intransitivt verb (det vil si at det ikke tar objekt), mens senke er et transitivt verb (det vil si at det tar objekt, i dette tilfellet båt).

Tilsvarende på nynorsk

På nynorsk med j-former (som gjør det lettere å skille verbene fra hverandre), heter det:

å søkke – søkk – sokk – har sokke 
å søkkje – søkkjer – søkkte – har søkkt (er søkkt)

Eksempler: 

SØKKE
båten søkk i dag
båten sokk i går
båten har visst sokke før
partisipp: båten er sokken i havet, skipet er sokke i havet, skipa er sokne i havet

SØKKJE
nokon søkkjer båten i dag
nokon søkkte båten i går
nokon har visst søkkt båten før
partisipp: båten er søkkt i havet, båtane er søkkte i havet

O-en i sokk- er åpen (å-lyd), og søkkt har to k-er så det ikke skal bli forveksling med søkt av å søkje. Flertals-e-en i søkkte i havet er valgfri.