Rett og riktig

I Bokmålsordboka er rett definert som ‘riktig, korrekt’ og riktig er definert som ‘rett, korrekt’.

Helt rett er helt riktig, og helt riktig er helt rett. 

Flere har skrevet og spurt om det er riktig å bruke rett i uttrykk som:

• rett mann på rett sted
• rett tid, rett kvalitet, rett pris
• rett kompetanse til rett tid på rett sted

Svaret er ja.

At rett har andre betydninger i tillegg, som ‘rak, bein’, er ikke noe problem. Satt på spissen: Alle vet at rettskrivning handler om å skrive rett i betydningen ‘riktig’, ikke ‘rakt’, og at det dermed ikke er noen motsetning mellom rettskrivning og løkkeskrift.

Når dette er sagt, må vi legge til at det varierer fra uttrykk til uttrykk om det er riktig eller rett som er mest brukt (i betydingen ‘korrekt’). Det kan derfor være verdt å studere eksemplene i Bokmålsordboka.

Litt om opphavet: Ordene er i slekt med latin rectus. Rett (og rettelig) er de eldste variantene i norsk. Senere har vi fått riktig fra tysk (ricthig). Det er egentlig bare rett + ig. Dialektalt har vi forresten også rektig.

Rett og riktig er et gjensidig forsterkende par av om lag samme slag som glad og fornøyd.