Atkomst og atferd eller adkomst og adferd?

Heter det atkomst eller adkomst, atferd eller adferd?

Svar

Begge skrivemåter er riktige, se Bokmålsordboka.

Vi har to ulike ad i norsk, det latinske ad (som i advent) og det opprinnelig danske ad. Til den danske preposisjonen ad svarer i særnorsk tradisjon at og åt (jf. nynorsk åtferd). Ord med ad- stammer fra skriftfellesskapet med dansk og har ikke sterk skrifttradisjon i formen at-.

Før 1938 het det ad- i bokmål. Så ble ordene delvis fornorsket. I «Ny rettskrivning 1938. Bokmål» står det på s. 16: «at- skal skrives føre ustemt kons[onant]».

Foran stemt konsontant fortsatte man både å si og å skrive ad-.

Preposisjonen/adverbet i fri bruk skulle hete at, jf. skille at, mens f.eks. innad og utad, som savnet et særnorsk motstykke, ble stående med -d. Vi fikk dessuten synonympar som åtvaring og advarsel (det var ingenting som het advaring fra før).

I ordlista i det samme dokumentet finner vi blant annet atferd, atskillig og atspredelse, men atkomst mangler. Imidlertid fører 1940-utgaven av Tanums store rettskrivningsordbok opp atkomst, som er den formen man skulle vente (k er jo ustemt). 

Variantene med ad- foran ustemt konsonant kom inn igjen i bokmål 1. juli 2005 som valgfrie former.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter