Atkomst og atferd eller adkomst og adferd?

Heter det atkomst eller adkomst, atferd eller adferd?

Svar

Begge skrivemåter er riktige, se Bokmålsordboka, der du også finner betydningene av ordene.

Vi har to ulike ad i norsk, det latinske ad (som i advent) og det opprinnelig danske ad. Til den danske preposisjonen ad svarer i særnorsk tradisjon at og åt (jf. nynorsk åtferd). Ord med ad- stammer fra skriftfellesskapet med dansk og har ikke sterk skrifttradisjon i formen at-.

Før 1938 het det ad- i bokmål. Så ble ordene delvis fornorsket. I «Ny rettskrivning 1938. Bokmål» står det på s. 16: «at- skal skrives føre ustemt kons[onant]».

Foran stemt konsontant fortsatte man både å si og å skrive ad-.

Preposisjonen/adverbet i fri bruk skulle hete at, jf. skille at, mens f.eks. innad og utad, som savnet et særnorsk motstykke, ble stående med -d. Vi fikk dessuten synonympar som åtvaring og advarsel (det var ingenting som het advaring fra før).

I ordlista i det samme dokumentet finner vi blant annet atferd, atskillig og atspredelse, men atkomst mangler. Imidlertid fører 1940-utgaven av Tanums store rettskrivningsordbok opp atkomst, som er den formen man skulle vente (k er jo ustemt). 

Variantene med ad- foran ustemt konsonant kom inn igjen i bokmål 1. juli 2005 som valgfrie former.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter