Hvorfor slå på tråden?

Allerede i telegrafen og telefonens barndom ble forbindelseslinjen omtalt som tråden på norsk, dansk og svensk.

Man var dermed på tråden når man hadde samband med hverandre, og man diskuterte noe per tråd. Da islendingene i sin tid skulle sette navn på det nye mediet, tok de i bruk et gammelt ord for tråd, sími, og så sent som i norsk etterkrigsslang kunne det hete «å jodle i hyssingen». 

På gamle telefonapparat måtte man løfte røret av en gaffel og betjene en liten sveiv for å sette seg i forbindelse med sentralen. Sveivingen er muligens opphavet til å slå i denne sammenhengen (jf. også uttrykket å slå et nummer). Å slå på tråden kunne også brukes om å telegrafere, og det virker jo vel så logisk (jf. tastingen). Med slag på strenger/tråder har man sendt lydsignaler også før telegrafens tid, men det er uråd å spore uttrykket lenger tilbake. Merk at slå på tråden også brukes på dansk, så opphavet ligger ikke særnorske forhold. 

Til slutt: Å slå på strenger er som kjent det samme som å spille på dem, altså få dem til å låte, men det er nok ikke det som ligger under her.