Smittsom, smitteførende, smittebærende, smittefarlig

Det ser ut til at både sykdommer, folk og materialer nå kalles smittsomme. Bør det ikke være mer nyansert?

Svar
Ordet smittsom er smittsomt, og det er ikke så rart, for det forenkler språket uten at det blir uforståelig. Men vi tilrår en mer nyansert ordbruk.
 
Substantivet smitte brukes blant annet om det stoffet som forårsaker sykdom og kan overføres, f.eks. bakterier og virus. Også overføringen av smittestoffet kalles smitte.
 
Her er det tilhørende «adjektivsystemet»:  
  • Sykdommer kan være smittsomme.
  • Folk, dyr og andre organismer kan være smittet og dermed være smittebærere/smittebærende (friske eller syke).
  • Organismer og gjenstander med smittestoff i eller på seg kan være smitteførende.
  • Hvis risikoen er i fokus, kan det meste betegnes som mer eller mindre smittefarlig. (Dette ordet brukes sjeldnere om selve sykdommen.)
Det er mye vakling og overlapping i bruken av smittebærende og smitteførende. En av grunnene er at smittebærer (og smittebærende) til dels har blitt brukt spesifikt om friske smittebærere, slik at vi har hatt bruk for et videre begrep i tillegg (smitteførende). I dag brukes smittebærer likevel i den vide betydningen, slik at man skiller mellom syke og friske smittebærere. En smittebærer er forresten ikke nødvendigvis smitteførende i betydningen ‘smitteoverførende’.
 
I smittevernloven er smittefarlig brukt om materialer, mens smitteførende glimrer med sitt fravær. Til gjengjeld finnes det en forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander.
 
Vi anbefaler inndelingen i punktlista ovenfor, selv om systemet nok aldri har vært helt vanntett. Her er adjektivet smittsom altså reservert for sykdommer.
 
 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter