Aksent i ord som «idé»?
Korleis er reglane for å bruke akutt aksent i bøygde former av ord som idé og trasé?
Det er valfritt med akutt aksent i ord som endar på trykksterk e. Det gjeld alle bøyingsformer. Ein kan altså skrive idé eller ide, idéen eller ideen osv.
Ein utbreidd skikk er å ha aksent berre i ubunden form eintal (medrekna samansetningar) og sløyfe aksenten i alle bøygde former, altså slik:
- idé – ideen – idear – ideane (nynorsk)
- idé – ideen – ideer – ideene (bokmål)
- trasé – traseen – trasear – traseane (nynorsk)
- trasé – traseen – traseer – traseene (bokmål)
+ idégrunnlag, traséval/trasévalg osb.
Det er ingen dårleg idé å følgje denne regelen, for utan aksent kan orda òg ha andre tydingar, til dømes ide ‘straumkvervel’ (uttalt /ie/) og trase ‘fille’. Samtidig er aksenten uturvande i fleirtal (trasear kan jo ikkje forvekslast med trasar).
Fleire døme på ord det er verdt å skilja mellom: alle/allé, arme/armé, entre/entré, karre/karré, supe/supé og samansetjingar med muse-/musé-. Det er sjeldan nokon verkeleg forvekslingsfare, men det er lettast å lesa tekstar der ein straks ser kva slags ord ein har føre seg. Til slutt: Om du gløymer ein f i buffé, kan det bli pussig lesnad dersom du òg sløyfar aksenten.
Du kan lese meir om aksentbruk på nettsidene til Språkrådet.
Var denne teksten grei?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste. Les meir om baseartiklane i spalta til høgre (eller nedst, om du er på lesebrett/mobil).