Satt eller satte?

Dere SATTE dere ned og SATTE dere mål.

Dere satte dere altså mål mens dere satt.

Det gjelder å ikke forveksle parverbene sitte og sette:

å sitte – sitter – SATT– har sittet
å sette – setter – SATTE – har satt

Sette er i motsetning til sitte et transitivt verb. Det vil si at sette krever et objekt (markert med O nedenfor):

Jeg satt i stolen.
Bilen satt fast. 

Jeg satte meg (O) i stolen.
Jeg satte bilen (O) i garasjen.

Meg og bilen er altså objekt.

(Merk at sette også kan fungere som det transitive parverbet til å stå. Bilen står jo i garasjen; den sitter ikke.)

På nynorsk og i mange dialekter er skillet tydeligere:

å sitje – sit – SAT – har sete
å setje – set – SETTE – har sett

Eg sat i stolen.
Bilen sat fast. 

Eg sette meg i stolen.
Eg sette bilen i garasjen.

Når det i nordafjelske dialekter heter f.eks. «æ sætt mæ», er det en variant av «eg sette meg» med apokope. Dialekter med sett/sætt i preteritum av å sette skiller tydelig mellom verbene (sitte heter jo sat(t) i preteritum).