Faste eller fast ansatte

Det heter fast ansatte og midlertidig ansatte (eventuelt tilsatte, som er det samme). 

Adjektivet (fast) står egentlig ikke til det substantiverte adjektivet/partisippet som kommer like etterpå (de ansatte). Det står adverbielt.

Vi kan riktignok tenke oss at ansatte faller i to grupper: de faste og de midlertidige. Men i utgangspunktet er det nok ansettelsesforholdet, ikke selve den ansatte, som er fast eller midlertidig. Folk er så å si ansatt på en fast/midlertidig måte. Den grammatiske forskjellen svarer til den vi finner i det tenkte paret raskt ansatte (der raskt fungerer adverbielt) og raske ansatte (der rask fungerer som adjektiv).

Logikken er ikke helt den samme når adjektivet er faglig, men det er nok best å skrive de faglig ansatte. Likeledes: de offentlig ansatte.

I alle tilfellene er variantene uten flertalls-e både de tradisjonelle og de mest brukte.

Lignende tilfeller

Tre grammatisk beslektede eksempler er psykiatrisk sakkyndige, frivillig innlagte og psykisk utviklingshemmede. Her kan ikke -e brukes i adjektivene.

I selvstendig(e) næringsdrivende var-e mest brukt før i tida, men det er nærliggende å tenke at disse næringsdrivende driver selvstendig, så vi skriver i dag de selvstendig næringsdrivende. Likevel: de private næringsdrivende.

Når ordet som kommer etter, er et rent, bøyelig substantiv, skal adjektivet bøyes (daglige ledere), selv om det kan virke ulogisk.