Slåss, sloss – bøyning og uttale

Vi diskuterer forskjellen på slåss og sloss. Kan dere forklare oss dette, slik at det blir slutt på slåssingen?

Svar

Kort sagt: formen sloss er bare fortid, akkurat som slo.

Å slåss er en avledning av verbet slå. Å slåss har sin egen betydning (‘slå hverandre’), men bøyningen er helt parallell. Se på rotvokalen her:

å slå – slår – slo – har slått

å slåss – slåss – sloss – har slåss

Sloss er preteritum (fortid) av slåss, slik slo er preteritum av slå. Til slåing svarer slåssing, så det er ingenting som heter slossing. Slåsskamp kan også bare ha å, for substantiv bøyes ikke i fortid.

Merk at den korte o-en i sloss i mange dialekter uttales /å/. Det er opphavet til forvirringen. Det gjøres feil i begge retninger. En feil som virkelig sprer seg fort, er o utenfor preteritum. Men merk at å-en kommer inn igjen i perfektum, slik at det rette etter hjelpeverbet har er slått og slåss.

På nynorsk heter det å slåst, og bøyningen er slik:

å slåst – slåst – slost – har slegest/slåst

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter