Ordn eller ordne i imperativ (bydeform)?

Heter det «ordn opp» eller «ordne opp» når man ber noen rydde opp i noe?

Svar

Både «ordn opp» og «ordne opp» er riktig, og dette gjelder på både bokmål og nynorsk.

Den første varianten er i tråd med hovedregelen. På norsk svarer jo bydeformen (imperativformen) av et verb til infinitiven minus -e. Til infinitiven kjøre svarer imperativformen kjør, og til skyte svarer skyt, osv. Infinitiven minus -e kalles stammen.

Det spesielle med verb som ordnesomle, sykle, utfordre osv. er at stammen slutter på en spesiell konsonantforbindelse som vi sjelden ser til slutt i et ord.

Men det er egentlig ingenting i veien for å skrive ordn, soml, sykl, og de fleste mange uttaler det slik uten problemer. (Utfordr er kanskje litt mer utfordrende enn de andre formene, og saktn blir sjelden bokstavrett uttalt.)

På nynorsk og i mange dialekter har vi dessuten et spesielt forhold: Alle verb som bøyes med -a i fortid, kan valgfritt ha infinitivsformen som bydeform, både de vanlige og de med vanskelige lydforhold: Kast(a) ikkje bort tida! Ikkje soml(a) slik! (Eventuelt med e-infinitiv, for dem som bruker det.) Men hvis denne endingsvokalen ikke er tydelig i dialekten, er det ingen grunn til å sky kortformen.

Til slutt noen flere eksempler på ord vi får spørsmål om, satt opp i kort bydeform for søkevennlighetens skyld: ankr, behandl, forandr, foml, forbedr, forkludr, handl, hekl, hamr, hamstr, klatr, lagr, pepr, pensl, plystr,  saml, sladr, smadr, smuldr, stempl, sykl, våkn, åpn. Noen av disse brukes bare med «ikke» foran.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter